NRK Meny
Normal

«Barn er ikke så viktige, er de vel?»

Det er som Jan Eggum synger «så er det på han igjen» i Tromsø kommune. År etter år bryter de og andre kommuner opplæringsloven ved å la barn stå lenge i PPT-kø. Mange barn, skriver NRKs Kristine Østvold i en kommentar.

Barn

Mange barn får ikke den hjelpen de har krav på.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Det enkleste de offentlige ansatte og politikere kan svare journalister når de får vanskelige spørsmål er; det problemet skyldes en systemfeil.

Ofte får vi akkurat dette svaret som gir et stort rom for ansvarsfraskrivelse. For hvem er systemet?

I Tromsø kommune svarer de ikke dette, men legger på bordet noen årsaker til ventetida hos pedagogisk psykologisk tjeneste, PPT.

I en redegjørelse til fylkesmannen i Troms skriver kommunaldirektør Kari Henriksen: «Det har vært 40 % økning i antall henviste saker fra barnehager og skoler siste år. Samtidig har PPT siden høsten 2012 hatt perioder med vakante stillinger. Det har tatt tid å få på plass dyktige og funksjonelle fagpersoner. Det brukes mye tid på opplæring av nye ansatte. Denne høsten tilsettes det flere nye fagpersoner i enheten».

Lite interessant og ikke til hjelp for barn og foreldre som venter på hjelp, vil jeg tro. Dessuten er det en villet sak fra fagfolk og politikere at barnehager og skoler er oppmerksomme på lærevansker og melder fra. Det er bra at PPT har hatt en økning i antall henvisninger, det er mindre bra at de ikke har folk til å ta seg av dem. Dessuten lover ikke kommunaldirektøren en løsning før til neste vår.

Kritikere i kø

Saken er den at barn som har lærevansker skal utredes innen tre måneder hos PPT, pedagogisk psykologisk tjeneste. Det er lovfestet. Men i Tromsø må barn vente opp mot syv måneder før de får hjelp. I tillegg kommer tiden skolen brukte på å oppdage lærevanskene, og tiden det tar å få på plass en god individuell undervisning i klassen. Årene går.

Men det betyr ikke nødvendigvis at barna ikke får noen form for hjelp. Mange skoler gjør det de kan i samråd med PPT, men når barn ikke er utredet av en fagperson så er det vel også uklart om undervisningen blir den rette.

Det interessante med Tromsø kommune er historikken rundt PPT og ventetider.

I 2008 førte fylkesmannen i Troms tilsyn med kommunen. Da var ventetida to år for barn i grunnskolen. I rapporten etter tilsynet skrev fylkesmannen blant annet;
«Ventetiden for sakkyndig vurdering i kommunen er uakseptabelt lang. Dette kan resultere i at elever ikke får oppfylt sin rett til spesialundervisning, at det fattes enkeltvedtak uten at det foreligger sakkyndig vurdering

I 2009 hadde ventetida gått ned med ett år, men da sto det ikke mindre enn 300 barn i PPT-kø. Barneombudet reagerte kraftig og rapporterte saken til FN.

NRK Troms og Finnmark avdekket at 9 av 10 kommuner brøt opplæringsloven som gir barn og unge rett til spesialundervisning.

– Vi kommer til å sende en egen rapport til FN om forholdene som er avdekket. Det er skandaløst at så mange kommuner bryter lover, ingen voksne ville ha funnet seg i dette. Det er en krise som sprer seg og det må politikere ta inn over seg, sa nestleder Knut Haanes hos Barneombudet den gangen.

Lovfestet rett til hjelp?

I vår laget min kollega Stine Hommedal og jeg en serie vi kalte «de som faller utenfor». Her satte vi søkelys på barn med lærervansker i skolen. Vi løftet fram de alvorlige konsekvensene av at barna ikke får hjelp tidsnok.

At barn ikke mestrer skolehverdagen gjør noe med selvtilliten og videre skolegang. Det fortalte fagfolk, forskere og ikke minst de berørte selv. For eksempel 50-åringen som ble ledd av i kommunestyret, og fikk sakspapirene tilbake retta med rød penn. Redaktøren som ble klassekameratenes store underholdning hver gang han skulle lese høyt. 16-åringen som ikke fikk hjelpemidler før han var ungdomsskoleelev fordi ingen «oppdaget» at han var dyslektiker.

Undervisningsminister Kristin Halvorsen fortalte i denne serien at hennes departement nå så mot Finland. Landet bruker mye penger og menneskelige ressurser på å hjelpe barn allerede i første klasse. Det gjør ikke Norge, og årsaken er ikke lenger bare «vente og se holdningen», men også ventetiden ved den tjenesten som skal hjelpe barna, nemlig PPT.

Pålegg får ikke konsekvens

Tidlig innsats er vesentlig for at barn skal lære å skrive, lese og regne. Men det kan ikke bli tidlig, eller tidsnok når barn må stå i kø for å bli utredet hos pedagogisk psykologisk tjeneste.

Det er betimelig å stille spørsmålet: Har vi virkelig et lovverk som sikrer barna utredning, og riktig og god undervisning i rett tid? Holder opplæringsloven mål i dag?

Organisasjoner, som Dysleksi Norge, stiller spørsmål og kritiserer. Barneombudet kritiserer og rapporterer. Fagfolk forklarer og informerer. Media forteller om problemstillingen og enkeltskjebner. Tilsynsmyndighetene fører tilsyn med kommunene som eier skolene. Kommunene får såkalte avvik. Men hva skjer?

Her kunne lett svaret bli: ingen verdens ting har skjedd. Det sier jeg ikke.
Men jeg sier at med den loven vi har så kan fylkesmenn gi så mange pålegg de bare vil. Det får ingen konsekvenser for dem som eier skolen nemlig kommunene. Det har tilstanden iblant andre Tromsø kommune vist oss i mange år.

Jeg må si som Barneombudet: – Dette hadde ingen voksne funnet seg i.