Barn blir tapere

Bakgrunnen er at mange tromskommuner bruker svært lite penger på tiltak innenfor psykisk helse - og barn og unge.

En ny generasjon

Knapt 15 prosent av de 100 millionene kommunene fikk i 2007 gikk til denne gruppa i Troms.

- Vi kan få en ny og voksende generasjon psykisk psyke når kommunene ikke satser på barn og unge, sier medlem av sentralstyret i Mental Helse og nestleder i ungdomsorganisasjonen i Troms, Kristin Viktoria Langaas.

I en rapport fra forskningsinstitusjonen SINTEF Helse går det fram at tromskommunene på landsbasis brukte minst penger til skolehelsetjeneste og stillinger på helsestasjoner overfor denne gruppen. I en oversikt NRK har fått fra Fylkesmannen i Troms står det blant annet at Salangen kommune kun brukte to prosent av midlene til tiltak for barn og unge.

Tilbud forsvant med øremerkingen

Organisasjonen Mental Helse har erfart at straks øremerkingen blir borte, finner kommunene mange andre gode formål som også fortjener penger, og da blir det psykiske helsearbeidet skadelidende

- Vi har fått flere henvendelser fra medlemmer over hele landet som forteller at tilbudene de hadde er borte fordi øremerkingen har forsvunnet.

Bruker egne penger

Kommunen har forklart til fylkesmann i Troms den lave prosentandelen
med at de bruker av egne midler til å finansiere tiltak for barn og unge.

I Helse og sosialmeldinga for 2008 fra fylkesmann og fylkeslege i Troms står det:

"Uansett forklaring er det like vel slik at vi må konkludere med kommunene i mindre grad enn forventet har prioritert psykiatrimidler til utbygging av tiltak for barn og unge."

Ikke uvanlig

Fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, deler bekymringen til Mental Helse:

- Jeg ser dessverre dette flere steder og har sagt til ordførere og rådmenn at dette er for dårlig. Vi har lite å rose oss selv for her, sier Ludvigsen.

Disse bruker mest og minst i Troms:

• Sørreisa brukte 28% av pengene de fikk i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri til barn og unge.
• Karlsøy brukte 26 %.
• Berg kommune 23 %

Her er de tre kommunene som brukte minst penger på barn og unge av andelen de fikk fra staten:

• Kvænangen 6%
• Lavangen 5%
• Salangen 2%

Problemer forsterkes

- Barn og unges psykiske problemer forsterkes når kommunene svikter.

Det sier førsteamanuensis Amy Holtan ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, nord (RBUP nord).

Hun mener det er helt avgjørende for barn og unge at de får hjelp i sitt nærområde med sine nærmeste rundt seg.

- Så lenge de ikke får den støtten de trenger hjemme, så blir de gående alene med vanskelighetene. De blir gående alene i en sirkel av ensomhet, kan få problemer med vennskap, på skolen og lignende.

Må ta problemene tidlig

Amy Holtan mener de er viktig at barn og unge kommer tidlig til behandling.

- Grunnen til at vi legger vekt på forebyggende arbeid er nettopp å ta problemene mens de enda er små. Slik at barn og unge opplever at de fungerer godt store deler av livet og mestrer de ulike situasjoner. Jo flere arenaer man mislykkes på, jo flere ting man ikke mestrer, jo vanskeligere blir det å gjøre noen ting med dette.