NRK Meny
Normal

Bæ, bæ lille lam

Ba ba labba cau bæ bæ lille lam sang ungene i Olderdalen barnehage for kronprinsparet mandag.

 

Kronprinsparet i Kåfjord
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Dette levendegjorde den sjøsamiske oppvåkningen som har preget Kåfjord de siste 20 årene.

For i tillegg til den tospråklige barnehagen, var det selve symbolstedet for samisk revitalisering Riddusletta og Aja samiske senter som ble vist fram for kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit da de mandag gjestet Kåfjord i Nord-Troms.

Det var på Riddusletta ungdom i Kåfjord ved inngangen til 90-tallet ga sin søken etter sine sjøsamiske røtter et kraftfullt kulturelt uttrykk ved å etablere den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riddu. På Riddusletta mandag var det Kine Lyshaug, unge rockere i Blood Hound og de lyriske Alit Bozasu som ga smakebiter fra ungdommens Riddu Riddu.

Kulturell identitet

- Nå forstår jeg hvorfor Kåfjord kalles kulturkommunen i  Nord-Troms. For meg som har hørt på litt rock, er detbetryggende å oppleve at det også finnes unge krefter som kan bringe dette videre.

- Jeg har fulgt Riddu Riddu festivalen på avstand gjennom flere år og har blitt imponert over hvordan den har utviklet seg til å bli en av verdens viktigste møteplasser for urfolksmusikk.

Festivalen har bidratt til at samisk ungdom i dag er stolte over sin kulturelle identitet, sa kronprinsen på Riddusletta.

Kronprinsparet i Kåfjord
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Fra fjell til vidde

Også kulinarisk fulgte kronprinsparets program i Kåfjord en rød samisk tråd fra hav til vidde. Under lavvolunsjen ble det vartet opp med speket røye, speket sik, tørket elgkjøtt og røkt reinsdyrsbog.

Det har langt fra vært en tornefri vei å kunne ta opp igjen samiske håndverkstradisjoner og finne fram kofta som ble gjemt vekk under knallhard fornorskningspolitikk.

Motstand

De hardeste motstanderne av samisk revitalisering har vært deneldre generasjon. Det er først de siste fire-fem årene at den samiske skriften på tostpåklige kommuneskilt ikke har blitt skutt i filler av anonyme motstandere av revitaliseringen.

Nå er mange eldre stolte over det ungdommen gjør med å finne tilbake til sine røtter. Men det har vært en hard og tøff prosess. Ikke bare har de selv vært tynget av fornorskningen, de fryktet tilbakeslag og hån for sine barn.

- Men den sjøsamiske oppvåkningen er ikke mulig å snu den er kommet for å bli, sier styreleder Knut Idar Olsen i Aja samiske senter til NTB.

 (NTB)