Med den rette viljen kan Norge og Russland oppnå nærmest hva som helst i nord, mener den russiske polarhelten Artur Tsjilingarov (75), som nå fungerer som president Putins spesialutsending til Arktis.
– Forbindelsene i Arktis, som jeg er tilbøyelig til å kalle unike, bør utvikles videre, sier han til NTB under et besøk i Norge sist uke.
Tsjilingarov understreker at det ikke er ett spørsmål i nord som ikke lar seg løse gjennom dialog.
Avviser opprustning
Det norsk-russiske samarbeidet i nord er omfattende, men mange spør seg om gjensidige straffetiltak og økende mistillit mellom Norge og Russland som følge av Ukraina-krisen vil få følger også her. Tsjilingarov avviser dette.
– Det finnes ikke noe grunnlag for konfrontasjon, er hans beskjed.
Russland bruker store summer på militær oppgradering og har økt øvingsaktiviteten kraftig.
- Les også:
- Les også:
Men Tsjilingarov avviser at opprettelsen av to «arktiske brigader» er en opprustning:
– Det er ikke helt riktig å snakke om en økning av styrkenærværet. Man setter i stand gamle militære anlegg som forfalt da Sovjetunionen gikk i oppløsning.
– Krevende og alvorlig
Det pågår en prosess for å fastsette grensene i Arktis, og nylig leverte Danmark sitt krav om havområder til FN-kommisjonen som skal avgjøre grensespørsmålene. Det har også Norge og Russland gjort.
Utenriksminister Børge Brende (H) sier han ikke har sett noen nye signaler fra Russland når det gjelder havretten og folkeretten i nord som følge av Ukraina-krisen.
– Det var helt nødvendig å reagere på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Vi ønsker likevel å videreføre dagens samarbeid i nord og i Arktisk Råd, noe som er i begge lands interesse. Men det skjer mot et bakteppe som er krevende og alvorlig, sier han til NTB.
Brende viser til det konkrete samarbeidet om atomsikkerhet, fiskeriforvaltning og søk og redning.
- Les også:
- Les også: Russernes boikott legger Bredes livsverk i grus
– Samarbeidet vil kunne styrkes ytterligere hvis Putin og Russland bestemmer seg for å medvirke til en nedtrapping i Ukraina.
– Langsiktig
Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt tror det samarbeidet som har faste rammer, som for eksempel fiskerisamarbeidet, vil fortsette som før, og at både Russland og Norge ønsker det.
– Men der hvor det kreves ny politisk energi og kanskje penger, vil nok samarbeidet falle litt ned, sier han.