I filmen møter dokumentaristene Torill Olsen og Harry Johansen såkalte «gode hjelpere», mennesker som skal ha spesielle evner.
Dette er mennesker som ifølge samisk tradisjon kan helbrede og stoppe blod.
– De stopper blod og tar bort smerte. De bruker vers og en del av sin egen kraft og gudskraften til å prøve og hjelpe. Noen mener at disse evnene ble gitt som en form for gudegave til noen slekter. Andre tenker at det er en gave gitt til urfolk, sier Olsen.
Hør radiosaken om «De gode hjelperne» her:
Hun forteller at folketroen på «hjelpere» ikke bare eksisterer i den samiske kulturen.
– Dette er utbredt også på Vestlandet, og i kulturer hvor man tradisjonelt har måttet klare seg selv, sier Olsen.
Tre hjelpere står frem.
– Hjelperne er veldig nøye med å si at de prøver å hjelpe, ikke at de faktisk kan, sier Olsen.
Viser blodstopping
I dokumentaren undersøker også filmskaperne om det å stoppe blod, kan læres.
– Vi gjør noe som ikke er stuerent. Vi kutter oss selv i armer og føtter, og prøver å stoppe blodet, sier Olsen.
For å stoppe blodet, leses er vers som Olsen selv har fått gjennom sin familie.
– Det er et vers som jeg har fått overført fra min onkel som leses, sier Olsen.
Hvordan foregår dette?
– Hvis du noen gang blir lest på, så ser du munnen til den som leser, bevege seg. Du vil kanskje høre noen ord, gjerne på samisk, forteller Olsen.
Selve verset er ifølge folketrua hemmelig, og høres derfor heller ikke i dokumentaren.
– De gamle forteller at kraften i ordene ikke må komme ut til alle, da kunne man miste kraften og helbredelsen ikke fungere, forteller Olsen.
- Les også: Stopper blod foran kamera
Utbredt folketro i Nord-Norge
Sosialantropolog og sykepleier Anni Margaret Henriksen har skrevet boken «Å stoppe blod - fortellinger om læsing, helbredelse, varsler og hjelpere».
Henriksen definerer «læsing» som et nordnorsk begrep for å be en person med spesielle egenskaper om hjelp ved sykdom og alvorlige hendelser i livet.
– Man «læser» en bønn eller vers, ofte hentet fra bibelen. Man «læser» over en sykdom eller et problem eller lignende, sier Henriksen.
Henriksen har gjort feltarbeid ved UNN og skriver nå på en doktorgrad på tema. Hun sier folketroen og bruken av såkalte «læserer» fortsatt er svært utbredt i Nord-Norge.
- Les også: «Å stoppe blod» ble godt mottatt
«Læsing» er ifølge forskeren et allment kjent begrep i Nord-Norge.
– Jeg mener dette lever i beste velgående i dag, også blant unge mennesker. Jeg tror absolutt ikke det er en tradisjon som er på vei ut, sier Henriksen.
Hvem tror på dette?
– Det jeg har sett i mitt feltarbeid er at dette er noe mange har et personlig forhold til, enten de definerer seg som personlig kristne eller ikke. Mange forteller også at de tror på blodstopping, fordi de selv har sett at det virker» forteller Henriksen.
Henriksen understreker at hun også stadig får henvendelser også fra andre deler av landet, fra mennesker som ønsker å komme i kontakt med såkalte «læsere».
Hvordan kommer folk i kontakt med en slik hjelper?
– Innenfor et nettverk er det alltid noen som kjenner noen som kan læse, sier Henriksen.
- Les også: Skole leide sjaman til å drive ut onde ånder
- Les også: – Fokuser heller på virkeligheten
Avslører kulturelle hemmeligheter
For dokumentaristene fra Finnmark har arbeidet med filmen vært krevende. Helbredelse og blodstopping skal ifølge folketrua ikke vises frem, for da kan evnen nemlig forsvinne.
– Du skal ikke skryte av det, vise det frem eller ta betaling for det. Du skal være helt skjult i forhold til det. Å lage en dokumentar er helt i grenseland, sier Olsen.
Hun tror dokumentaren vil skape reaksjoner når den vises på Tromsø Internasjonale Filmfestival.
– Filmen er kontroversiell fordi mange andre hjelpere vil synes det er forferdelig at dette eksponeres. Dette skal ikke vises frem og markedsføres og kommersialiseres. Jeg tror også legevitenskapen og skeptikere vil kalle dette for tull, sier Olsen.
Dokumentarfilmen «De gode hjelperne» har premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) 15. januar 2013.
- Les også: Storfint regibesøk på TIFF
