Fikk gjensyn med knølhval etter nesten ett år: – Et adrenalinkick uten like

For første gang har forskerne ved UiT greid å følge en knølhval hele veien fra Nord-Norge til Karibia – og tilbake.

Lørdag fikk professor Audun Rikardsen et personlig gjensyn med hvalen som de har kalt Theresia – nesten ett år etter at han merket den i Spildra i Kvænangen i Nord-Troms. Siden da har han fulgt hvalens bevegelser hver dag.

De visste at hvalen var i området, men å lete etter den, var Rikardsen som å lete etter nåla i høystakken.

– Så traff vi rett på henne. Da vi oppdaget at det var den hvalen, var det bare helt sykt fantastisk. Det var noen alvorlige hyl i båten og et adrenalinkick uten like. Det var som å møte en gammel venn igjen, sier Rikardsen.

Dette er den knølhvalen forskere har klart å følge lengst, noensinne.

– Det er verdensrekord både i distanse og i tid. Det er helt fantastisk, sier Rikardsen.

• LES: – En vanvittig motivasjon, ære og bekreftelse på at jeg har gjort noe bra
• LES: Audun brukte tre år på å ta dette ørnebildet – nå har det fått «naturfotografenes Oscar»

La ut på langtur

For det er litt av noen avstander knølhvalen har tilbakelagt siden sist. Etter at den forlot Kvænangen i januar i år, var den innom Island før den endte opp i varmere farvann i Karibia.

Etter at hvalen hadde forlatt Karibia uvanlig seint, hadde forskerne en mistanke om at den var gravid og hadde født kalven sin i mai – før den lange ferden nordover igjen.

Rikardsen, som også er en prisbelønnet naturfotograf, forteller at knølhvalen er det pattedyret i verden som gjør de lengste vandringene.

– Og de som gjør de aller lengste, er de som er i Nord-Atlanteren, som vandrer helt til Karibia eller Vest-Afrika, sier han.

Hadde med kalv

Forskerne har merket knølhval siden 2015. De har merket over 40 individer, men aldri har et merke sittet på så lenge som med Theresia.

Tidligere har forskerne blant annet klart å følge flere knølhval hele veien ned til Karibia. Noen også en liten distanse på returen. Bare det var en sensasjon, sier Rikardsen.

– At jeg på toppen av det hele skulle klare å treffe denne igjen, er helt fantastisk. Det som er enda mer fantastisk, er at den ikke er alene lenger. Den har født en kalv i Karibia og vist kalven veien tilbake. Kalven har lært å spise lodde i Barentshavet, og nå er de kommet til fjordene her nord, der den får opplæring i å spise sild.

Sexferie

Audun Rikardsen pleier å si at knølhvalene drar til Syden på sexferie.

– For det er det de gjør. De drar sørover for å pare seg. Men de drar også ned dit for å føde unger, slik som denne, og da parer de seg normalt ikke.

– Derfor ankom og forlot den Karibia også veldig seint, og etter at «hvalpartysesongen» normalt er over der sør, sier Rikardsen.

Theresia var en av de siste til å forlate Kvænangen i januar.

– Det er det vi tror de gravide hunnene gjør. De er de siste til å forlate fjordene her. De trenger å feite seg ekstra opp for å klare hele veien ned, og for å gi den fettrike melka til kalvene før de skal vandre hele veien tilbake, sier Rikardsen.

Forskningen fører til kunnskap om blant annet hvalenes vandringer og rutevalg, og i hvilke havområder de vil kunne være sårbare. For eksempel med tanke på båttrafikk, petroleumsvirksomhet og seismikk.

Hvalsporingen er en del av Whaletrack-prosjektet, som blir ledet av UiT – Norges arktiske universitet i samarbeid med blant annet Havforskningsinstituttet i Bergen og Tromsø.

Det er mulig for alle å følge hvalens vandringer på UiTs Whaletrack-side.

•