– Det er et kjempetiltak at man får jobbe her, og ta høyere utdanning uten å måtte reise langt av gårde, skryter Linda Basma som gikk fra å være langtidssykemeldt til å bli teamleder i Digforsks digitaliseringsarbeid i Tana.
Hun er på Digforsk i Vadsø sentrum hvor hun har arbeidssted for dagen.
Flere skulle fått muligheten
Digforsk er et selskap som driver digitalisering av arkiver og samlinger, og avdelinga i Vadsø er en av seks i Finnmark. Her sitter for tiden seks personer og plotter inn data fra herbariene, slik at det skal bli søkbart i en digital database.
Digforsk har kombinert digitaliseringsarbeidet med et samarbeid med NAV, slik at de kan tilby arbeidspraksis samtidig som man tar utdanning.
Basma syns det er et kjempflott tilbud, og en veldig god mulighet for henne som nå tar utdanning innen organisasjon og ledelse.
– Dette er et tilbud som mange flere skulle hatt. Det er godt å ha en hverdag som ikke bare består i å sitte hjemme og stirre i veggen. Hadde jeg ikke hatt dette tilbudet hadde jeg kun måtte sitte på studiesenteret i Tana, forteller hun.
Unikt samarbeidsprosjekt
Prosjektet er unikt i og med at det gjennomføres som et samarbeid mellom tre instanser med svært store geografiske avstander:
Det er Botanisk museum på Tøyen som eier det som er Norges største herbariesamling, det naturhistoriske museumet Digitarium i Finland scanner inn arkene, mens Digforsk skriver inn plantenavn, opprinnelsesland, årstall også videre - slik at det blir søkbart i en database.
– Det er jo viktig at det nå blir tilgjengelig, så det ikke bare ligger i et arkiv i Oslo, sier Basma som egentlig er utdannet innen helsevesenet. Etter lengre tid med å kategorisere innsamlede planter har hun utvidet sine geografikunnskaper.
– Man begynner å få god oversikt over tyske kommuner og provinser, sier Basma.
– Har ikke hatt musesyken enda
Tormod Aslaksen har jobbet i bygningsbransjen, men tar nå fag innen økonomi og regnskap, samtidig som han for første gang prøver seg med kontorjobb.
– Det var en overgang, men det gikk bra, jeg har foreløpig ikke hatt musesyken slår han fast. Han utgjør frontlinjen hos Digforsk, han plotter inn så mye han kan, før han sender det videre til Linda Basa som er en del av nivå to.
Selve arbeidet med å plotte inn informasjon syns han ikke nødvendig vis er så gøy, men han syns det er lett å motivere seg siden han fortløpende kan se hvor mange prosent som er igjen av prosjektet.
Den historiske viktigheten syns han også er motiverende.
– Det må jo være et godt fremskritt at forskere og botanikere enkelt kan finne tak i dette, sier Aslaksen som ikke alltid syns jobben er lett.
– Det vanskeligste er å finne dagens stedsnavn, sier Aslaksen.
Hjelpevegger
For det enorme arkivet av rundt 320 000 planter er samlet inn over hele verden, og de eldste er fra starten av 1800-tallet. Mange av plantearkene er skrevet inn for hånd, og i tillegg er mange skrevet på russisk, kinesisk og latin.
Det skaper utfordringer.
– Derfor har vi fylt veggene med ark der vi har de gamle skrivemåtene på land og provinser skrevet om til dagens skrivemåte. Det er for at vi alle skal opplysningene lett tilgjengelig, så vi slipper å lete hver gang det dukker opp, forklarer Hege Stock.
Signaturer er heller ikke alltid så lett, og derfor er det opprettet et eget signaturarkiv.
– Ofte er det jo bare to bokstaver, de tenkte jo ikke på at dette skulle digitaliseres, men det skulle de gjort, ler Torill Dagfinnsdatter.