NRK Meny

Arbeidet hennes kan redde det kvenske språket

Minoritetsspråket kvensk snakkes av noen få tusen personer i Norge, og er et av de aller mest truede språkene i Europa. Etter ti års arbeid kan redningen være klar.

Eira Söderholm

Eira Söderholm har skrevet grammatikken til det kvenske språket. Et arbeid hun har brukt ti år på.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Artikkelen er mer enn to år gammel.

Kvens grammatikkbok

Slik ser grammatikkboka «Kainun kielen grammatikki» ut.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Bare noen få tusen mennesker snakker i dag kvensk, på noen få steder i nord. Det er de eldre som behersker språket, ingen barn snakker kvensk. Dette skyldes blant annet at språket var forbudt i skolen i lange perioder, som et resultat av fornorskningspolitikken fra 1850–1950.

Revitaliseringsarbeidet for kvensk har lenge manglet en egen grammatikk. Men i år kommer den nye grammatikkboka «Kainun kielen grammatikki» ut.

– Grammatikk er en beskrivelse av talespråket. Denne grammatikken skal brukes som utgangspunkt i skoleundervisning og i lærebøker, men ellers kan kvener skrive akkurat som de vil, alt etter hvilken dialektområde de kommer fra, sier førsteamanuensis Eira Söderholm.

Etter at Kvensk Språkting hadde bestemt hvilke dialektvarianter som skal brukes i grammatikken, har Söderholm skrevet ned det grammatiske systemet.

Lager musikkvideo for å ta vare på det kvenske språket:

Kveeninuorets nye satsning som kvenske veivisere. Videoen er en nyinnspilling av "Venn" - med forente artister, der teksten handler om det å være en kven, om kvensk språk som står i fare for å forsvinne.

10 års arbeid

Söderholm har brukt ti år på å skrive læreverket på 363 sider. Det hele begynte da hun kom til Nord-Norge fra Sør-Finland i 1979 og gjennom jobben sin ble kjent med flere kvener og deres historie.

– Etter hvert som jeg fikk ansvaret for kvensk språkundervisning, møtte jeg det skrikende behovet for lærebøker i kvensk nærmest daglig. Jeg måtte gjøre noe, kvensk språk har rett og slett blitt til min hjertesak, sier hun.

Viktig pionerarbeid

Mari Keränen

Doktorgradsstipendiat Mari Keränen mener Söderholms arbeid er kjempeviktig.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

– Grammatikken er en formidabel vitenskapelig prestasjon, sier doktorgradsstipendiat Mari Keränen fra Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet. Hun forsker på språkplanleggingsprosesser av kvensk, nordsamisk, bokmål og nynorsk.

– Grammatikk og rettskrivningssystem er språkets ryggrad. Vi trenger disse før vi kan lage ordbøker og lærebøker, de trengs når vi skal lære folk å snakke, lese og skrive kvensk. Skal vi skrive skolebøker må vi være konsekvent og ha et system, sier hun.

– I tillegg er kvensk jo et østersjøfinsk språk som i utgangspunktet er veldig vanskelig å lære for dem som snakker germansk språk som norsk. Denne grammatikkboka er rett og slett uerstattelig for alle lærere, forskere og studenter som jobber med kvensk.