NRK Meny
Normal

Åpnet polaråret i Tromsø

130 barnehageunger var med på åpningen av polaråret i Tromsø.

Barn bygger isfjell
Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

50.000 forskere og tenknikere fra vel 60 land sto klar til innsats da Det internasjonale polaråret startet i dag 1. mars.

130 barn fra barnehager i Troms bygget isfjell av iskubber utenfor Polaria i Tromsø. Kubbene hadde de tatt med seg selv. Etter at isfjellet var ferdig bygd, fikk barna gå inn på Polaria og lære om kloden og polarområdene.

- En del av polaråret er jo at vi skal jobbe med rekruttering. Vi skal la folk flest, og ikke minst barn, få vite mer om klimaforskning og polarforskning. Vi synes det er greit å begynne med de små. La dem få et forhold til is og snø, slik at de forstår at det vi har her er helt spesielt, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Sissel Jaklin ved Polarinstituttet.

Under åpningen demonstrerte barna at de liker is og snø. De hadde plakater til ære for både snø og vinter.

- Hvordan vil Nord-Norge preges av polaråret?

- Jeg tror vi vil se ganske mye i Nord-Norge. Vi ser at det er mange institusjoner her i nord som har klima- og polarforskning på dagsorden. Det kommer til å være mye feltarbeid. Vi kommer til å ha med oss media og skoleelever slik at flest mulig får vite hva som skjer. Det er også et poeng med polaråret, sier Jaklin.

Markeres også på Svalbard

- På Svalbard blir det mye nasjonal og internasjonal aktivitet i de to årene fremover som polaråret skal vare. Det blir ei stor innsamling av data, som forskere jobber med i flere tiår fremover, sier Jaklin.

Mer presise værvarsel

- Under polaråret samler man inn meteorologiske data på en helt annen måte enn tidligere. På denne måten kan man forbedre klimamodellene for å forutse været, forteller Jaklin.

Undersøker polhavet

- Det som skjer i havet er kanskje det vi vet minst om. Vi vet at havet er en viktig mekanisme for klimautviklingen, men vi trenger utrolig mye mer forskning for å få bedre kunnskap om disse mekanismene, sier Jaklin.

- Vi kommer til å bruke isbrytere, kystvakta og dyr. Sel skal få på seg små dataloggere som gir data og informasjon fra havet inn til forskere. Så sel blir nærmest som forskningsassistenter å regne, ler Jaklin.