Hopp til innhold

Var best i verden på kråkeboller

Forsker mener at Norge var på målstreken for storstilt kråkebollesatsing langs kysten, men at innvesteringsstans fra Innovasjon Norge hindrer målgang.

Kråkeboller

Kråkeboller midt i tareskogen i Porsangerfjorden.

Foto: Hartvig Christie, NIVA

– Vi har kommet lengst i hele verden på dette her området, uten tvil.

Det sier serniorforsker Sten Siikavuopio ved forskningsfirmaet Nofima i Tromsø. Han har forsket på kråkeboller i en årrekke og mener det er tragisk at Innovasjon Norge stanser satsingen på de små, piggete havdyrene.

– Den kunne jo skapt mange arbeidsplasser langs kysten hvis man hadde fullført den. Også hadde den hatt ei viktig økologisk betydning, å få tilbake tareskogen langs kysten, fortsetter kråkebolleforskeren.

En delikatesse

Kråkebollene blir regnet som en delikatesse i Japan, kråkebollens hovedmarkdet. Der blir rognen, gonaden, solgt for skyhøye priser.

Chile har vært kråkebollelevrandør nummer en, og i en årrekke har Innovasjon Norge prøvd å bygge opp næringa i Norge.

Siikavuopio mener at stansen fra Innovasjon Norge kom alt for tidlig.

– Det er jo ei ny næring, og erfaring fra andre næringer tilsier at en må ha is i magen, sier Siikavuopio.

Pengesluk

Innovasjon Norge mener på sin side at det trengs mer forskning på området.

– Vi begynte kanskje litt for tidlig å skulle lage butikk ut av dette, og da koster det, sier direktør i Innovasjon Norge i Finnmark, Stein Mathisen.

Direktøren sammenligner kråkebollesatsingen med satsingsa på skjellopprett som ble gjort rundt milleniumsskiftet, der han mener grunnforskninga ikke var fullstendig på en del områder. Det samme mener han har skjedd med kråkebollene.

– Der har det vært en del overraskelser en ikke var klar over og det har kostet penger, alt for mye penger. Man hadde ikke kneke alle de bilologiske kodene med å ta ei kråkebolle ut av dens naturlige område, inn i et bur for oppforing og ut som ferdig produkt, sier Mathisen.

–Næringslivet trakk seg

Ifølge Mathisen førte pengesluket til at private aktører trakk seg ut av markedet , og at Innovasjon Norge da måtte følge etter.

– Når investorer trekker seg ut kan ikke Innovasjon Norge jobbe alene, og det var det som skjedde i dette tilfellet. Vi er avhengig av satsings- og rissikovilje fra private aktører for å kunne være med, sier direktøren.

Sten Siikavuopio håper at satsinga på kråkeboller i Norge ikke er over.

–Man får håpe at det kommer noen næringsaktører som vil satse på de her dyrene, og at det offentlige blir med litt lenger slik at vi kommer oss over målstreken neste gang, sier kråkebolleforskeren.