«TIL må trene mer – må tørre mer»

Det har gått noen dager nå, etter at Tromsø Idrettslag for andre året på rad berget plassen i eliteserien med en 3-1-seier i siste hjemmekamp.

I år – som i fjor – endte TIL på 13. plass, plassen over kvalik.

29 poeng holdt i fjor, i år klarte Gutan å kare til seg 34.

Målforskjellen i fjor: 36–50. I år: 36–46.

Med andre ord to ganske like sesonger – hvis man bare ser på det tørre tall med poeng og målforskjell.

Nilsen og Flovik i fjor

I fjor var det Steinar Nilsen som hadde ansvaret fra januar – med Bård Flovik som medtrener, ikke assistent. Flovik var sjøl tydelig på dette. Og fikk også rom til å sette sitt stempel på produktet.

Det funket ikke. Nilsen fikk sparken, Flovik tok over – hevet poengsnittet nok til at TIL berget plassen. I år har Flovik lagt bak seg sin første hele sesong som hovedtrener i eliteserien. Så selv om han har lang erfaring som profesjonell fotballtrener, er han fersk som toppleder i fotballindustrien på øverste nivå i Norge.

Han leverte egentlig bare sånn passe, spør du meg. Et poengsnitt på 1,13 er ikke imponerende, på noen måte.

Men når Flovik stod i sin største krise i høst, viste både han og TIL som klubb styrke. Etter 0-3-tapet for Vålerenga på Alfheim, tok man samling i bånn på Alfheim – trenerteamet, spillerne, styreledere og den sportslige ledelsen. Flovik gjorde flere endringer på laget til bortekampen mot Sarpsborg. Og TIL leverte en meget sterk 1. omgang mot et godt hjemmelag, som jaget medalje.

Det endte 2–2 – og det ene poenget gjorde at TIL kunne avgjøre dette sjøl hjemme mot Odd. Igjen traff Flovik med laguttak – og kampplan. TIL stod høyere fra start, var aggressive, fikk publikum med seg og var effektive det første kvarteret. Akkurat som mot Glimt og Viking i fjor høst endte det 3-1, og lettelsen og gleden kunne slippes løs. På tribunen. Og inne i garderoben.

Tapsrekka startet i Bergen

Det ble også tatt gode grep i EM-pausen – og etter perioden med kun to poeng på fem kamper på det som skulle bli Fort Alfheim.

Men i en sesong som kunne endt med nedrykk eller kvalik, var det selvsagt mye som ikke var slik det bør være. 0–4 og 0–6 borte mot VIF og Aalesund i vår var det første varslet, så kom den svake perioden hjemme på Alfheim – og til slutt, etter en god kvartfinale mot Rosenborg, noe som lignet en kollaps med fire strake tap i serien på verst tenkelige tidspunkt av sesongen.

Rekka med tap startet i Bergen noen få dager etter 120 minutter og straffetap mot RBK – uten at Flovik endret vesentlig på laget. Det tror jeg han har angret en god del på i ettertid.

Dette kommer nok på bordet når trenerteamet og den sportslige ledelsen selv skal evaluere sesongen. Og ikke minst rette blikket mot 2017. Grunnlaget er meget godt med 19 spillere på kontrakt, blant dem en haug med unge gutter som har fått masse spilletid denne sesongen. Flovik har fulgt opp den profilen klubben ønsker å ha – med talenter fra landsdelen som får muligheten på A-laget.

Det er kanskje det viktigste plusset i 2016.

Øvre halvdel

Flovik sa selv til NRK og til mange andre på mandag at TIL skal bli bedre neste år, etablere seg lenger opp på tabellen og passere 40 poeng.

Det bør minst være målet.

Jeg synes han og TIL skal strekke seg enda litt lenger. Tom Høgli, som selv blir TIL-spiller igjen neste sommer, mener øvre halvdel bør være realistisk med de spillerne som allerede er i klubben. Jeg er enig.

I tillegg må man jo også forvente at det kommer to eller tre spillere som kan heve førsteelleveren.

Men det aller viktigste slik jeg ser det nå, er to ting.

1) TIL må trene mer.

Jeg har diskutert dette med Bård Flovik – og utfordret han på dette. Jeg får tilsendt ukeplan etter ukeplan på e-post der mange av hverdagene kun står med ei treningsøkt. Mitt råd er: Se til andre land. Eller til Trondheim:

Kåre Ingebrigtsen økte treningsdosene i RBK etter at han overtok på Lerkendal. Norske spillere som kommer ut melder om at det trenes mye mer. Og dette er jo enkelt. Man må flytte grenser. Skal du virkelig bli god, må du øve mer. Skal du bli best, må du øve enda mer. Et eksempel: Ruben Kristiansen, fersk sølvvinner i Brann. En middels spiller i 3. divisjon som bestemte seg, trente mer enn alle og ble blant de beste backene i landet.

Hvorfor kan ikke TIL-spillerne være på jobb fra 09-16, med to økter om dagen? Hver dag. Der ofte den ene økta består i terping av detaljer – både individuelt og kollektivt.

2) TIL må tørre mer.

Flovik omtales som en fotballfaglig dyktig trener. Han kan sitt fag. Men har han vært litt for opptatt av motstanderen? Jeg vi–l se et TIL-lag i 2017 som angriper kampene som i Sarpsborg – og hjemme mot Odd. Et TIL-lag som står høyere i banem, plager motstanderen på deres halvdel – med kortere vei til målet. Ikke minst hjemme på Alfheim. Jeg tror det er dette sportssjef Svein-Morten Johansen snakker om når han er inne på dette med at TIL må ha en identitet i spillet. Publikum på Alfheim skal kjenne igjen Gutan i alle 15 hjemmekampene, spillere som går i strupen på motstanderen, enten det er Rosenborg eller Kristiansund eller Odd.

TIL har i hvert fall muligheten nå. Økonomien er på plass, det er kontinuitet på mange nivå i klubben. Det ser ganske lyst ut. Men det er Flovik som sitter med den sportslige nøkkelen. Også han er i utvikling.

Jeg håper Bård Flovik er en leder som nå ser hva som trengs for å løfte Tromsø Idrettslag opp på øve halvdel tabellen de neste årene.

Han har alle forutsetninger for å lykkes.

Og kan starte allerede på torsdag – med å signere en ny kontrakt med Morten Gamst Pedersen, som ønsker å spille på toppnivå til han er 40.

Og som er en av dem jeg er overbveist om mener det må trenes mer.