NRK Meny
Normal

«Sommeren du ikke glemmer»

Morsomt, vondt, pinlig, ærlig og herlig teater, mener vår anmelder Hege Iren Hanssen.

Den sommeren pappa ble homo

ARTIG OG VELSPILT: Det var den sommeren de ikke hadde råd til annet enn ei dårlig campingvogn, og da pappaen til Arvid (Sindre Arder Skildheim) ble kjæreste med pappaen til Indiane (Mette Spjelkavik Enoksen).

Foto: Gisle Bjørneby / Hålogaland Teater

Tenk deg at du er 13 år. Mammaen din har forlatt deg og faren din til fordel for en pilatestrener. Du må tilbringe ferien i ei dårlig campingvogn i stedet for i Syden. Og der oppdager du at pappa, han er faktisk homo!

Ja, da skjønner du kanskje litt av hvordan Arvidsjaur har det.

Dette er akkurat så vilt som det høres ut til. Det er morsomt, vondt, pinlig, ærlig og herlig.

– Humoristisk og sår formidling

Forfatteren Endre Lund Eriksen er kjent for å skrive humoristisk for barn og unge om tema som kan være litt vanskelig. Den sommeren pappa ble homo, har opplagt en sånn tematikk.

Men dette handler vel så mye om å finne ut hvem en sjøl er. Og det klarer Hålogaland Teater å formidle både på en humoristisk og sår måte.

De to hovedrollene Arvidsjaur (ja, han ble til på en campingplass i Nord-Sverige) og Indiane, spilles av ungdommer fra barne- og ungdomsgruppa Lille HT. Trygt og godt bærer Sindre Arder Skildheim og Mette Spjelkavik Enoksen hele forestillinga. Også den tredje ungdomsskuespilleren, i rollen som Frank (Henrik Valdermo), tar scenen godt når han gjør entre på campingturen.

(Her må det presiseres at alle de unge rollene har to team med skuespillere, som har hver sine dager med forestillinger. )

– Gjenkjennbar pinlig utgave av en forelder

De unge får god støtte i Indianes pappa Roger Berg (Trond Peter Stamsø Munch), som til tross for at han får publikum til å le bare han viser seg, ikke blir en for karikert utgave av en mann som både liker sykling, snekring, vindrikking og andre menn.

Og Arvids pappa, (Kristian Fr. Figenschow jr.) som slett ikke er sporty, og kanskje ikke var klar over sin egen legning før han dro på camping. Selv med relativt sobert spill blir han en gjenkjennbar pinlig utgave av en forelder.

Og så er det de som virkelig stjeler showet: Hundene Waldo og Lady. De spiller ut alt drama som måtte befinne seg på indre plan og er herlige illustrasjoner på hvordan vi oppfører oss når vi blir begeistra for noen. Et godt regigrep som bidrar heftig til latterkrampen.

– Artig og velspilt teater

Scenografisk er campingtilværelsen plassert ved en humpete vei, som sikkert kunne vært en hvilken som helst fylkesvei. Veien strekker seg langt oppover og innover scenen, til et tablå hvor ei elv – med ordentlig vann – befinner seg. En praktisk og flott scenografi i sin enkelhet, selv om det som spilles ut på tablået noen ganger kan oppleves litt for langt unna.

En som er nær publikum, er derimot Arvidsjaur. I boka er hendelsene skrevet i dagbokform. I forestillinga snakker han rett til oss, og fortellerstemmen bryter også inn i handlinga, noe som fungerer veldig bra.

Regissør Petter Næss (kjent fra blant annet filmen Elling) har gjort Arvidsjaur, eller Arvid som han foretrekker sjøl, til en ung mann som er både sint og sår. Han er akkurat like ukontrollert som en 13 åring kan være. Og han klarer å formidle all forvirring som koker i et ungt sinn.

Dette er rett og slett veldig artig og velspilt teater. Både for barn og for voksne. En livsbejaende opplevelse, og en sommer man ikke glemmer med det første.