NRK Meny
Normal

«Puls-Yngvars» dom over brøytebilsjåførenes trimprosjekt

Etter vinterens slankeprosjekt, er ting tilbake til normalen for brøytebilsjåførene i Kaperdalen.

Brøytebilsjåførene i Kaperdalen på Senja har konkurrert om slanke seg mest.

– Det er klart, det blir mye stillesitting og usunn mat. Det er jo ikke bra i lengden. Ingen har vondt av å bevege seg litt mer, innrømmer brøytebilsjåføren Vidar.

Han var bekymret for egen helse og helsa til kollegaene sine på stasjonen i Kaperdalen på Senja. Derfor innførte han et treningsregime de skulle følge vinteren gjennom: Jevnlige turer opp og ned til den såkalte «Bløtkakesvingen».

«PK» er blitt tjukkere

Paul Kyrre Pettersen (omtalt som «PK» i serien) har tatt trimprosjektet seriøst, og startet med snik-trimming i nattens mulm og mørke. Han sørget også for å steike ekstra mye bacon som han foret de andre med, for å vinne konkurransen. Vidar hadde også noen treninger som han ikke snakket så høyt om til de andre.

– Hvordan er stoda nå?

– Vi er tilbake i den samme elendigheten! Jeg synes «PK» er blitt enda tjukkere! Han er trill rund, sier den nådeløse sjefen.

Se den siste episoden av Brøyt i vei her fra klokken 20.25:

Linn Beate står foran sin største prøvelse: oppkjøing til storbil-lappen. Klarer hun sitt store mål om å bli brøytebilsjåfør? Raymond og bandet skal ha sin første konsert på over 20 år. Det kjennes også hele kroppen! Det er tid for siste trimtur i Kaperdalen, og det blir klart hvem som er trimkongen på stasjonen. (8:8)

– Typisk menn

Trener og foredragsholder Yngvar Andersen, kjent som «Puls-Yngvar», sier det er typisk menn å ha skaffe seg et hårete prosjekt, som de ikke nødvendigvis klarer å fortsette med.

– En del menn er veldig enten/eller. Det er alltid et sjansespill med slike slankeprosjekter som har en avslutning, med mindre man har en plan for videre trening. Det beste er om man klarer å holde seg litt i form, og spise ganske sunt – uten å ha et spesielt slankeprosjekt. Noen kan oppleve en fantastisk forskjell bare ved å kutte ut colaen, sier han.

Yngvar forstår at det er vanskelig å endre livsstil man ikke har en lang rutine for trening og sunt kosthold.

– Kunnskapen om dette er jo stor. Likevel er det bare knapt 30 prosent av befolkningen som beveger seg nok. Det sier noe om hvor vrient det er. Det å trene og bevege kroppen når man strengt tatt ikke må, føles unaturlig for mange. Det er jo ikke mange år siden mange yrker inneholdt tungt fysisk arbeid. Nå har vi så mange maskiner at det er få yrker igjen hvor man får brukt kroppen nok.

Yngvar sier at nøkkelen til et sunnere liv er å klare å holde treningen gående. Aldri gi seg, men holde den på et jevnt nivå.

– Etter en stund vil det oppleves mer og mer positivt og man får et ønske om å trene. Hvor lang tid det tar, vil variere fra person til person. Men jeg har aldri møtt noen som har angret på at de begynte å trene, sier han.