Noen av de mest meningsløse møter i Tromsø kommune en travel journalist kan delta på, er de såkalte vedtaksmøtene i byrådet.
I løpet av få minutter er innstillingene banket gjennom.
Vi får ikke høre på kanskje interessante debatter i byrådet om viktige og prinsipielle saker for kommunen.
Meningsløse møter
Vi skulle gjerne ha hørt på debatten i byrådet da Frps to byråder gikk i mot Høyre og Venstres forslag om å øke låneramma med 26 millioner kroner til den gamle brannstasjonen, som skal brukes til Senter for rytmisk musikk, ungdomshuset Tvibit og helsestasjon for ungdom.
Vi skulle gjerne hørt byråd Anna Amdahl Fyhns argumentasjon i byrådet for at Tromsø kommune ikke burde gi en lånegaranti på flere hundre millioner kroner for ei utbygging i regi av Tromsø Havn på Tønsnes.
Saka om kommunens avtale med Sametinget førte til isfront i byrådet. Men heller ikke den debatten fikk noen høre.
Dette ble tatt på saksforberedende møter, bak lukkede dører. Striden mellom byrådene for delinga av budsjett fikk ingen kjennskap til.
Tre år med parlamentarisme
I tre år har det vært et system med parlamentarisme i Tromsø. Bare Oslo og Bergen har i tillegg et slikt styringssystem.
Byrådet fungerer som en regjering og utgår fra flertallet i kommunestyret. Organet er ikke valgt for en valgperiode, men sitter så lenge det har flertall i kommunestyret.
Byrådet har de fullmaktene som formannskapet, bygg- og finansutvalget, komiteene og rådmannen hadde tidligere.
Kommunestyret har overført mye makt og innflytelse til byrådet gjennom delegering av en rekke fullmakter, står det på kommunens hjemmeside.
Privatisering
Innføringa av parlamentarisme ga blant annet byrådet fullmakt til omfattende konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester og eiendom.
Her ble det satt en øvre grense på 75 millioner kroner, og kommunestyret skal bare orienteres om disse forholdene. Nå har det foreløpig ikke skjedd en storstilt privatisering av tjenester.
Sannheten er at dette har vært vanskelig å gjennomføre. Besparelsene har ikke vært åpenbare.
Byrådet i Tromsø har nå alle fullmakter til å utnevne styremedlemmer i aksjeselskaper og kommunale foretak.
Mer effektivt?
Den største svakheten med systemet er den lukkethet som byrådet opererer i.
I tillegg er systemet svært kostbart. Skattebetalerne i Tromsø får svi.
Systemet skulle gi en mer effektiv kommune. Vi har ikke sett noen faglige beviser på dette, annet enn besvergelser om at så har skjedd fra ihuga forsvarere av parlamentarismen.
Vi konstaterer også at mange menige kommunestyrerepresentanter, også blant byrådspartiene, føler at de har lite makt og myndighet. Flere mistrives.
Selv om kommunestyret på papiret er det viktigste organet, er det byrådet som har makta.
Frps gruppeleder Jan Blomseth har truet å bryte samarbeidet i byrådet når det har stormet og han ikke har fått viljen sin. Men hittil har det stort sett bare blitt tomme trusler.
Godt nok?
Flertallet i kommunestyret vil også ha vurdert om systemet i Tromsø er godt nok, og eventuelt trenger å bli endret.
En gruppe forskere på UIT - Norges arktiske universitet har fått oppdraget, og vil trolig komme med forslag til endringer. De skal på nyåret levere en rapport som sikkert vil bli grundig vurdert av de ulike politiske partier.
Men lite tyder på at de som sitter på makta i byrådet er særlig villige til å gi slipp på dagens system.
Og fortsatt vil byråkrater nesten ikke tørre å snakke med journalister om faglige spørsmål. Alt henvises til byrådene som har ansvaret for administrasjonen.
Hva skjer med et maktskifte?
Og blir det et maktskifte i Tromsø-politikken etter neste år, er det høyst usikkert hva som skjer.
Arbeiderpartiet har sagt at de vil ha parlamentarisme.
Men Ap gruppeleder i kommunestyret, Kristin Røymo, ønsker å endre lovverket for lokal parlamentarisme, for å hindre at et byråd kan få så omfattende fullmakter uten innsyn fra opposisjonen.
– Det er ingen tvil om at kommuneloven er for svak. Den må bli mer fyldig på demokratiets rolle innenfor en parlamentarismemodell, sa hun til avisa Klassekampen (1.10.2012).
Opposisjonen sier nei
Ja, vel. Vi får eventuelt se hva dette kan bety i praksis, dersom valget tilsier endring av maktforholdet i kommunestyret neste år.
Arbeiderpartiet må søke hjelp og støtte fra andre partier som er knallhardt i mot et parlamentarisk system.
Jeg har ingen tro på at eksempelvis SV og Rødt vil la seg lokke inn i et byråd, dersom dagens flertallskoalisjon med Høyre, Frp og Venstre ryker.
Et Ap-byråd som skal forsøke å styre i mindretall, kan fort ende i kaos.
Ap brøt valgløfte
Nå har jo Ap tidligere i Tromsø gått til valg med løfter om å innføre parlamentarisme. Begge gangene ble løftene brutt etter motstand fra blant annet SV da valgresultatet forelå.
Det samme kan skje neste høst. Men først skal opposisjonen vinne valget. Det er slett ikke sikkert at det skjer.
Vi andre får ønske oss en åpenhjertig debatt om ordningen med byråd i Tromsø bør fortsette. Andre større nordnorske byer, og eksempelvis Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad og Drammen styres etter formannskapsmodellen.
Og lever godt med det.