I Klassekampen sist lørdag skrev forfatter Brit Bildøen om mottakelsen riggen fikk i Seattle.
Møtt av småbåter
– Da den enorme, kanarigule riggen Polar Pioneer trass i nei frå bystyret likevel glei inn på hamna i Seattle 16. mai, blei han møtt av ein armé med kajakk-aktivistar som hytta med padleårene.
Mange hundre småbåtar var sjølvsagt ikkje nok til å stoppe ei slik kjempe. For som talsmannen for selskapet som leier ut hamneterminalen til Shell seier: «Vi har den største båten». Denne 122 meter høge og 44.610 tonn tunge «båten» kjem rett frå Norge, der han har hatt kontrakt med Statoil i lange periodar. Noko av det siste Polar Pioneer har blitt brukt til, er å bore alle brønnane på Snøkvitfeltet. No vil Shell klargjere riggen før han held fram mot Tsjuktsjerhavet, havområdet mellom Sibir og Alaska, skriver Bildøen.
Hva skjer i nord?
Oljeboring i disse nordområdene er omstridt i USA. Det samme er olje- og gassleting lengst nord på norsk sokkel. Tildelinger i 23. konsesjonsrunde kan muligens resulterte i aksjoner, selv om ordførere i nord jubler og tror at boring vil skape mange nye jobber.
Jublet for Polar Pioneer
Jublet gjorde også ordførere og andre med makt da Polar Pioner ble bygd. Den skulle bidra til vekst og velstand i nord, og gi mange ringvirkninger.
Og Polar Pioneer har også historisk sett en viss tilknytning til Nord-Norge. 5 prosent av eierne kom fra Nord-Norge da riggen ble levert fra verftet Hitachi Zosen, Ariake, Japan i 1985.
Registrert i Tromsø
Riggen var registrert i Tromsø. Hovedeierne var Wilh. Wilhelmsens Rederi, Sonat Offshore og North Norway Drilling Company i Tromsø, der blant annet Tromsø Sparebank, Odd Berg-gruppen, SpareBank1 Nord og Macks Ølbryggeri var sentrale aksjonærer.
Norsk Hydro leide inn Polar Pioneer, og kalte den for Nord-Norge-riggen. Den har boret mange brønner i Barentshavet for ulike selskaper. Nå er den eid av det verdensomspennende selskapet Transoscean. Polar Pioneer ble ikke en del av det nordnorske oljeeventyret.
Var i Tromsø
For fire år siden var riggen i Tromsø.
– En historisk dag når boreriggen Polar Pioneer legger til kai i Tromsø i april 2011, mente ordfører Arild Hausberg.
Rett nok lå en rigg oppankret på havna i Tromsø for 30 år siden, men for første gang i historia lå en rigg ved kai i Breivika. I 2011 hadde Tromsø Havn foretatt investeringer på 15 millioner kroner for å kunne ta imot kolossen. Og antydningene var at flere rigger skulle komme til Tromsø for vedlikehold. Det har ikke skjedd. I tillegg har havneutbygginga til 300 millioner kroner på Tønsnes som ville skape ringvirkninger for Tromsø, vist seg å være et luftslott.
En vekker
Alt dette bør være en vekker for politikerne og næringslivet som har satset så mye på olje og gass i nord. Hammerfest og Harstad har rettnok profittert på aktiviteten. Men Tromsø har slett ikke fått de ringvirkninger som var forventet. Store planer er skrinlagt, og ungdom søker seg ikke lenger til petroleumsfag.
Det bør bli en lærepenge, mens Polar Pioner blir plaget av aktivister fra Greenpeace som kommer fra USA, Tyskland, New Zealand, Australia, Østerrike og Sverige.
