– Gir du litt til idretten får du masse tilbake, sier Mohammed Ahmed.
Da han kom til Norge fra Somalia på 1980-tallet ble idretten veien inn i det norske samfunnet. På bydelslaget Kroken fikk Mohammed mange venner og han lærte norsk. Foreldrene ble kjent med andre foreldre, noe som etter hvert førte til at de fikk seg jobber.
Nå hjelper Mohammed selv nye landsmenn inn i idretten, gjennom å være aktivitetsguide i regi av Troms Idrettsråd.
– Aktivitetsguidene dekker mellomrommet mellom dørstokken hjemme og dørstokken i idrettshallen, for å si det sånn, forklarer Britt Leandersen, ansvarlig for inkludering i Idrettslagene i Troms.
– Det er mange uskrevne regler i idretten, som folk som kommer til Norge ikke forstår. Aktivitetsguidene blir en slags brobygger mellom familiene og idretten.
Flere utfordringer
I bydelen Stakkevollan i Tromsø har de fått god hjelp av tilbudet. På grunn av relativt høy andel innvandrere på Stakkevollan, har fotballklubben Stakkevollan Idrettsforening (SIF) blitt en viktig del av integreringsarbeidet.
– Allerede når familier flytter til Stakkevollan inviterer vi dem til et møte, for å informere dem om tilbudet vårt og for å kartlegge hva de eventuelt kan bidra med. Vi gjør dette for det første for å få barna med i idretten. Det betyr mye for dem, og for familien, når det kommer til integrering, nettverk og språk, sier Roshild Jensen, daglig leder i SIF.
– I tillegg er vi jo avhengig av spiller for å kunne ha et tilbud. Men hovedgrunnen er at vi ser hvor viktig det er å få ungene med i idretten.
Jensen forteller at mange familier med innvandrerbakgrunn kan gi ekstra utfordringer for driften av klubben.
– Det er barn som ikke forstår språket, som kanskje har traumer og kan reagere med aggressivitet, det er familier som ikke har mulighet til å stille opp på dugnader, eller å kjøre barna til trening, foreldre som ikke forstår viktigheten med dugnad, eller vet hvordan de skal måke snø eller selge vafler når de kommer på dugnad, og det kan være utfordringer med å få gitt beskjeder og fulgt opp barna og familiene på grunn av språk, sier Jensen.
Mangler penger
Siden oppstarten i 2014 har aktivitetsguidene i Tromsø hjulpet cirka 150 barn inn i idretten. Ventelistene er lange, men det er ikke sikkert tilbudet får leve videre.
– Vi har finansiering frem til februar 2018. Hele veien har det vært en søkeprosess etter midler. Det er en håpløs måte å jobbe på som gjør det vanskelig for å tenke langsiktig, sier Britt Leandersen i Troms idrettsråd.
– Arbeid med tiltak direkte rettet mot innvandrergrupper, som for eksempel en fotballskole for asylsøkere, kan få støtte, men når vi jobber for å få innvandrerne med i etablerte tilbud gjør vi en jobb som ikke går innenfor noen av støtteordningene til direktoratene.