I hvert fall ikke en spiller som knapt har spilt!
Mandag formiddag kom meldingen fra Alfheim. Kortversjonen er at den sportslige ledelsen mener han ikke er god nok – i hvert fall ikke for det nivået klubben strekker seg etter. Det er for så vidt til å begripe – i den forstand at 29 år gamle Johnsgård knapt har fått sjansen på A-laget i eliteserien denne sesongen.
Og det er selvsagt det sportslige som først og fremst skal – og må ligge – til grunn når man veier for og imot. Samtidig kan man ikke se bort fra helheten – hele pakka Johnsgård. Det er veldig spesielt at en spiller med så få minutter på banen i løpet av 30 seriekamper, framstår som en av klubbens få profiler.
Og er det noe klubben trenger, nå i tillegg til en sesong noen hakk lenger opp på tabellen, så er det nettopp profiler.
Jeg skal la det ligge. Og holde fokus på det sportslige. Tromsøs trenerteam har selvsagt det beste vurderings-grunnlaget – og hovedtrener Bård Flovik det siste ordet. Jeg har sett treninger der Johnsgård ikke har vært i nærheten, rett og slett falt igjennom, spesielt etter skadeavbrekket i sommer. Men jeg har også sett treninger der Johnsgård har bøttet inn mål.
Han startet sesongen med full jobb som programleder – ved siden av fotballen. Det ble en tøff kombinasjon. Jeg er ganske sikker på at Johnsgård ville tatt nye steg på mange områder – med en hel vinter som helprofesjonell fotballspiller. Kun det å tenke på. Han ville hatt størst motivasjon av alle. Og motivasjon – det skal man definitivt ikke undervurdere betydningen av.
De fleste spillere har både sterke sider – og svake sider. Johnsgård også.
Han mangler fysikken til en såkalt torget-spiss, teknikken er heller ikke all verden. Men Johnsgård har mye annet – aggresjon, masse energi, nese for hvor han skal plassere seg i feltet – og gode avslutter-egenskaper.
Men det hjelper ikke når de som må ha trua på deg, ikke har det.
Jeg pleier av og til og trekke fram en annen TIL-spiller som ikke så mange hadde trua på. Roger Lange ble hentet fra TUIL sammen med lillebror Rune sent på 90-tallet. Rune gikk rett inn på laget – han var en scorings-sensasjon, Roger fikk knapt varme benken. Men så ble han, litt tilfeldig, med i troppen til en bortekamp mot Stabæk. På Nadderud brakk Marko Tuomela leggen i 1. omgang, Roger Lange fikk endelig sin sjanse – og endte opp med å spille de neste 50 seriekampene for TIL. Mange av dem som kaptein.
Jeg sier ikke at Johnsgård garantert ville blitt en suksess. Men det hadde ikke kostet så mye å gi han en mulighet til å prøve en gang til – med andre forutsetninger fra starten av sesongen.
Det ville gledet fansen, det ville gledet ungene, det ville gledet sponsorene, det ville gledet media, det ville rett og slett skapt mye positivitet.
Veldig mye positivitet.
I stedet ble dette eventyret som fikk en for tidlig slutt.
Synd, spør du meg.