Hopp til innhold

«Han hadde hjerteriffene bankende på den riktige sida av kroppen politisk»

Slik minnes Norge Sverre Kjelsberg som brått døde denne helga, 69 år gammel.

Tilbake til 60-tallet / 1965 *** Local Caption *** Sverre Kjelsberg

Sverre Kjelsberg er død, 69 år gammel. Han ble funnet død i sitt hjem i Tromsø lørdag.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK / Anne Liv Ekroll

Søndag kom den triste meldingen om at artisten, komponisten og teatermannen Sverre Kjelsberg er død, 69 år gammel.

Kjelsberg er født i Tromsø og har i hele sitt liv vært en viktig stemme for nordnorsk visesang og teaterliv.

De siste årene slet Kjelsberg med kreftsykdommen, men var på bedringens vei, ifølge venner og familie.

– Han var som Bieber er i dag

Jørn Hoel synger Kanye West i Stjernekamp

Jørn Hoel.

Foto: Julia Naglestad / NRK

Kjelsbergs død slo ned som et sjokk da det ble kjent søndag formiddag. Musikerkollega Jørn Hoel beskriver Kjelsberg som sitt største idol.

– Jeg fikk et glimt av Pussycats under en konsert i Tromsø da sidedøra gikk opp mens jeg sto på utsiden og ikke kom inn. Jeg fikk bare et glimt av alle kvinnfolkene som sto der og ville ha tak i mannen. Han var som Bieber er i dag. Det forandret livet mitt, det øyeblikket, sier Hoel til VG.

– Hjerteriffene banket på den riktige siden av kroppen

Selv om mange av oss lo, og ikke skjønte hva som skjedde i 1980, da han og Mattis Hætta vant den norske Melodi Grand Prix-finalen med «Sámid ædnan», kan vi i dag tørke vekk smilet og høre på «Ellinors vise», skriver Dagbladets Tom Stalsberg.

Tom Stalsberg

Tom Stalsberg, Dagbladet.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– For mange, som i de siste drøye 50 åra har fulgt med i norsk populærmusikk, er Kjelsberg først og fremst synonymt med The Pussycats. Han ble født i en av verdens fineste byer det er å gå på snørra i, Tromsø by night. (...) Han hadde også hjerteriffene bankende på den riktige sida av kroppen politisk, skriver Stalsberg.

– Handlet om å få folk i tale

Kjelsbergs bortgang betyr at en av de mest særpregede stemmene i etterkrigstidens norske musikkliv har gått ut av tiden, skriver VG-journalist Tore Ulabrand Johansen:

– Mange lot seg overraske over at radikaleren Kjelsberg kastet seg inn i et kommersielt sirkus som Melodi Grand Prix, men for ham selv var det ganske enkelt: Det handlet om å få folk i tale, få dem til å forstå hva ville si. Da var Grand Prix en glimrende talerstol, selv om joiken nok aldri klarte å få det gjennomslaget Kjelsberg og Hætta håpet på, skriver Johansen.

Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg

Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg under Melodi Grand Prix i 1980.

Foto: Owesen, Paul, Paul Owesen / SCANPIX

– Tromsø har mistet en av sine giganter

Jeg håper Kjelsberg får ei gate oppkalt etter seg, og at noen setter inn den sagnomsuste, legendariske og slitte bassgitaren hans i et monter, skriver Egon Holstad i Bladet Tromsø.

Egon Holstad

Egon Holstad, Bladet Tromsø.

Foto: NRK

– Med Sverre Kjelsbergs død har Tromsø mistet en av sine virkelige giganter. En gigant i landets og byens rockhistorie. En gigant innen den norske visesangen. En gigant i teatermiljøet. En gigant i fotballklubben TILs historie, skriver Holstad.

– Hørte «Samiid Ædnan» på toget i utlandet

Dagsavisens musikkjournalist Geir Rakvaag sier Kjelsberg var en sentral skikkelse i norsk populærmusikk i over 50 år, selv om han de senere årene levde en mer anonym tilværelse.

– Pussycats var det første store popbandet i Norge med masse oppstuss rundt seg. Og kanskje også det beste bandet fra midten av 60-tallet. De skapte et hysteri ingen hadde sett maken til. «Samiid Ædnan» skapte masse debatt, og ble også veldig populær. Det er en sang alle kan. Jeg hørte unger synge den på toget i utlandet den gangen. Den var lett å bli fenget av, og hadde et viktig politisk budskap. Det hadde mye av det han gjorde, sier Rakvaag.

– Jeg joika til ham da vi satt rundt et bål

Mattis Hætta (67) mottok beskjeden om Sverre Kjelsberg (69) død med sjokk. Sammen framførte de verdens mest kjente joik; «Samiid Ædnan» i Melodi Grand Prix i 1980.

– Jeg mottok dødsbudskapet med sjokk, rett og slett. Jeg har kjent Sverre i nesten 40 år. Vi har jobbet mye sammen og har reist både her og der på spillejobber. Han var en fantastisk person, sier Hætta til NRK.

Egil Monn-Iversens musikalske mangfold EGIL MONN-IVERSENS MUSIKALSKE MANGFOLD

Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg har vunnet den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1980 og er klar for den internasjonale finalen i Haag.

Foto: Mentz Schulerud jr. / Mentz Schulerud jr.

Kjelsberg var en aktiv motstander av Alta-utbyggingen – noe som til slutt endte opp i nettopp «Samiid Ædnan».

– Vi var begge to opptatt av miljøet og at vi ikke kan ødelegge naturen. Altakampen var hard og selv om han aldri lenket seg fast var Kjelsberg mye med og spilte, sier Hætta.

Kjelsberg og Hætta møttes første gang på slutten av 70-tallet. Kjemien var der med én gang.

– Vi satt rundt et bål, det var enten i 77 eller 78. Jeg joika litt til ham. Og han svarte: Det der var jævla vakkert. Slik startet vårt kameratskap, og noen år senere vant vi Melodi Grand Prix.

– Melodiene han skapte vil stå igjen som klassikere

– Han satt veldig sterke spor etter seg, både som rockemusiker, visesanger, teatermusiker og komponist. De melodiene han skapte til forestillinger på Hålogaland Teater vil stå igjen som klassikere i norsk teaterhistorie, sier Ragnar Olsen.

Han har siden 1978 jobbet som dikter og oversetter for Hålogaland Teater i Tromsø, og har derfor jobbet mye sammen med Kjelsberg gjennom årene.

– Alt i alt har det vært veldig lærerikt for meg å jobbe med Sverre i den perioden da vi laget nye sanger til Hålogaland Teater, sier Olsen.

Sverre Kjelsberg

Sverre Kjelsberg på scenen under Buktafestivalen i Tromsø i 2011 - siste gang The Pussycats ble gjenforent.

Foto: Eskil Mehren / NRK

– Nesten som en far for ham

Sten Ekroth var manager for The Pussycats. Også han mottok også nyheten om Kjeldsbergs bortgang med sorg:

– Det var Sverre som gjorde at Pussycats kom til. Han var et menneske som bare dro andre mennesker til seg. Han han hadde en utrolig sjarme og var fantastisk på scenen. Samarbeidet har vært fint, og jeg savner ham veldig. Jeg følte meg nesten som en far for ham, sier Ekroth.