I 17 år levde serien på NRK, og det ble til slutt hele 250 programmer.
– Det vekker store minner når det er jubileum. Det har jo vært en vesentlig del av livet mitt.
Programleder for «Du skal høre mye». Tore Skoglund mimrer tilbake til tiden hvor nordnorsk språk og humor ikke ble like godt mottatt av alle.
- NETT-TV: Se alle epiosdene her
– Du ble jo selve personifiseringen av programmet, hvordan opplevdes det?
– Mest godt, men det var litt surt i starten. En del kulturpersonligheter mente at dette gikk over alle «saueskaft». I dag ville det aldri ha skjedd, men vi brøytet vel litt vei for den folkelige humoren da vi begynte, sier Skoglund.
Ikke enkelt å være nordnorsk
Og på veien fikk de både reaksjoner på språk og innhold i programmet fra Rorbua.
– Det å snakke nordlending og være programleder for et riksdekkende program var ikke enkelt. En anmelder i en Oslo-avis sa at det var ønsket at dette ble et kort bekjentskap, det var også en del folk i NRK internt som ikke var så fornøyd.
Programmet havnet flere ganger i Kringkastingsrådet.
– I dag ville det ikke vært noen som hevet stemmen.
Daværende leder av kringkastingsrådet Ole D. Mjøs fikk selv være med på programmet et par runder, og etter hvert stilnet kritikken mot den nordnorske humoren.
– Når jeg hadde hatt han med i serien et par ganger så ringte han til meg og sa at det var ingen klager på oss, så da måtte vi skjerpe oss, sier Skoglund lattermildt.
Mer populær enn Almaas
Serien ble svært populær, og hadde et gjennomsnittlig seertall på 700 000.
– Det var liv i lørven! VG hadde en oversikt over de mest sette programmene hver uke, og det gledet meg å kunne se at Jon Almaas lå på en 6–7 plass og vi lå nesten på topp.
Skoglund husker at de første årene var preget av en del kjeft men også positive henvendelser.
– Det var folk som skrev «livsforlenger Tore Skoglund» på konvolutten når de sendte brev til meg.
Og selv 30 år senere er programmet langt ifra glemt.
– Dessverre er mange av de beste fortellerne gått bort, og jeg må i all beskjedenhet få si at vi skapte mange fortellerkunstnere underveis i programmet.
Selv mener Skoglund at han var født «artig».
– Humoren har vært helt naturlig for meg, jeg vokste opp i en storfamilie hvor den lune humoren dominerte, og den har jeg prøvd å adoptere og bringe videre.
