NRK Meny
Normal

«Drømmen om tidevannskraft er knust»

Drømmen om å skape kraft på å utnytte energien mellom flo og fjære i Nord-Norge er knust. Siste tidevannsfiasko ligger på en skraphaug på et verksted i Svolvær. Forsøkene har kostet staten flere hundre millioner kroner, skriver NRKs Lars Egil Mogård i denne kommentaren.

Morild II

Tidevannskraftverket som skulle være starten på et energieventyr i Lofoten, er nå hugget opp. Til tross for store investeringer, måtte selskapet som sto bak forsøket, gi opp.

Foto: Bjørn Eide

Lars Egil Mogård

Det var selskapet Hydra Tidal Energy Technology AS i Harstad som utviklet prototypen Morild II, et flytende tidevannskraftverk som skulle utnytte havstrøm og tidevann på større dyp. Morild II ble satt ut i Gimsøystraumen i Lofoten, og var verdens første flytende tidevannskraftverk.

Etter et havari i 2010 ble konstruksjonen slept til Svolvær for reparasjoner. Det endte i konkurs for selskapet som eide konstruksjonen. Og nå er anlegget blitt hugget opp, selv om det ble brukt 100 millioner for å utvikle det.

Vil utnytte havstrømmene

I mange år har ingeniører, ansatte i kraftbransjen og miljøbevisste forbrukere drømt å kunne utnytte energien i havstrømmene, og krafta som kan skapes i spenningen mellom flo og fjære. Dette kunne gi fornybar energi – evigvarende energi. Tenk om de sterke strømmene i Saltstraumen ved Bodø kunne skape elektrisk kraft?

Men det har ikke lykkes. Teknologien har ikke fungert godt nok – og slik energi er kostbar.

Finnmark først ute

Norges første tidevannskraftverk ble montert i Kvalsundet i Finnmark. Det ble satt i gang i 2003 som et pilotprosjekt, og var det første tidevannskraftverket i verden som leverte strøm til strømnettet.

Med Statoil i ryggen satset Hammerfest Energi og andre investorer på å utvikle en egen tidevannsturbin for større havdyp. I 2008, etter ni år med utvikling og minst to hundre millioner kroner i kostnader, ga de opp og flagget ut den norske tidevannssatsingen til lukrative subsidier for fornybar energi i Skottland.

Skottene bygger nå verdens største tidevannskraftverk, bygget på denne teknologien.

Planla anlegg i Rystraumen

Det er også gjort andre forsøk i Nord-Norge på å utnytte tidevannet til å lage energi.

Det norske selskapet Flumill AS i Arendal har utviklet et konsept som, ved hjelp av to kjempeskruer, skulle produsere elektrisitet fra tidevann.

I 2012 fikk Flumill AS både konsesjon av NVE og støtte fra Enova til å bygge ut ett fullskala anlegg i Rystraumen utenfor Tromsø. Anlegget var planlagt satt i drift i løpet av 2015.

Flumill fikk 57 millioner kroner i prosjektstøtte fra det statlige fornybarselskapet Enova med 57 millioner kroner, og 15 millioner fra Innovasjon Norge.

Installasjonen av pilotanlegget er beregnet å koste cirka 130 millioner kroner. Men ikke noe tyder på at arbeidet vil starte i Rystraumen.

Store vindkraftprosjekter

Utnyttelse av fornybar energi er viktig. I Nord-Norge har det lenge eksistert mange vidløftige planer om vindkraft. Nå nylig fikk selskapet Norsk Miljøkraft i Tromsdalen konsesjon for vindkraftutbygging på Kvitfjell. Sammen med et anlegg på Raufjell, ville det kunne skape kraft som tilsvarer årsforbruket til om lag 40. 000 husstander.

Det er planlagt rundt 100 vindmøller på Kvaløya.

I Storfjord har Troms Kraft et vindkraftprosjekt, som de nå ønsker å selge seg ut av. Mellom Skibotndalen og Rieppejarvi planlegges det et vindkraftverk med 26 turbiner. Her kan det produseres strøm til om lag 11.000 husstander.

TKs gigantplaner i Karlsøy

Andre prosjekter som viste seg å være luftslott, er for eksempel Troms Krafts ide om å vind- og bølgekraftverk til 20 milliarder kroner

Troms Kraft offentliggjorde på 2000-tallet at de ville planlegge et stort offshore vindkraftanlegg nær Vannøya i Karlsøy kommune. Investeringen vil være i størrelsesorden 20 milliarder kroner.

Vannøya Havkraftverk skulle være over 10 ganger større enn Fakken vindpark.

Vindmølleparken forventet å gi en årlig produksjon på nær 2,5 TWh, som tilsvarer det årlige forbruket til 150.000 husstander.

Byggestart var forventet å bli tidligst 2013.

Prosjektet skulle omfatte 250 turbiner, som ville være opptil 185 meter høye.

Droppet planene

Det ble aldri noe av disse papirplanene, i et selskap som seinere holdt på å knekke ryggen økonomisk etter kraft og kulturskandalen i Sverige. Og Troms Kraft vil også selge seg ut av vindkraftanlegget på Fakken, som kostet over 750 millioner kroner. Halvparten av investeringene ble dekket av staten. Nå er visstnok utenlandske investorer på jakt etter å kjøpe anlegget i Karlsøy.

Troms Kraft, NORUT, Universitetet i Tromsø, Dyrøy Energi og Høgskolen i Narvik planla i 2009 å etablere et laboratorium for fornybar energi. Lab’en var tenkt etablert i aksen Narvik – Midt Troms–Tromsø, og på sikt var det ønske å utvide samarbeidet til Hammerfest, Harstad og Mo i Rana/Sandnessjøen. Hva har skjedd? Lite.

Historia viser at det er vanskelig å få til bærekraftige prosjekter for fornybar energi i Troms, selv om staten har brukt flere hundre millioner kroner som fødselshjelp.