NRK Meny
Normal

«Cecilie M på frierføtter til Ivar B»

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth er nå på politisk frierferd til Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo. Det kan føre til maktskifte i Fylkesbygget i Tromsø.

Cecilie Myrseth

Leder i Troms Arbeiderparti, Cecilie Myrseth, håper at hun skal bli fylkesrådsleder etter valget. Nå gjør AP seg lekker foran valget, og er i god dialog med Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Lars Egil Mogård
Valglogo

NRK Troms kunne onsdag morgen melde at Troms Arbeiderparti ville være en garantist for at ingen av de videregående skolene legges ned i neste fireårsperiode. Cecilie Myrseth, som både er fylkespartileder og kandidat til å bli fylkesrådsleder, mente det hadde vært mye uro og endringer av tilbud i den videregående skolen i Troms de siste åra. Nå var det behov for en periode med ro, og med fokus på innhold for de 6000 elevene.

Ap har skapt uro

Og bakgrunnen for uroen skyldes jo i stor grad Arbeiderpartiet. I kompaniskap med Høyre kom Ap for to år siden med dramatiske forslag om nedlegging av seks skolesteder i Troms, og en kraftig sentralisering av tilbudene. Det skapte et opprør i Troms, med opptog og demonstrasjoner. Fylkesrådene fra Høyre fikk mistillit fra sine egne kolleger i fylkestinget, og føyk ut av fylkesrådet. Deretter var det Pia Svensgaard tur. Hun måtte kaste kortene som fylkesrådsleder etter veldig sterk kritikk også i egen partiorganisasjon, frontet av Harstads ordfører, Marianne Bremnes.

Ap tapte makta

Arbeiderpartiet ble spilt sjakk matt, da Høyre inngikk en allianse med Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet, som sikret flertall. Det nye flertallet lovte mer ro i skolen. Det har det vært siden de overtok etter nyttår i fjor. Økonomien ser ut til å være under kontroll.

Arbeiderpartiet synes i dag å angre på sitt hardkjør på skole under regimet til Svensgaard. Nå kommer utspillet om å frede skolestrukturen.

Svar på utfordring fra Sp

Dette er et svar på ei utfordring fra Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo. Han sier det er et udiskutabelt krav at dagens vedtatte skolestruktur i den videregående skolen skal ligge fast, og skal utvikles videre. Kravet retter han til framtidige samarbeidspartnere i fylkespolitikken.

Nå har Ap, for sin del, svart på henvendelsen fra Prestbakmo. De er enige. På den annen side har jo ikke dagens fylkesråd noen planer om å legge ned skolesteder heller.

40,6 prosents oppslutning

Arbeiderpartiet har stor lyst på å overta makta i Troms igjen. Partiet fikk 40,6 prosents oppslutning på meningsmålinga for Troms, som NRK offentliggjorde i juni. På den målinga fikk Senterpartiet 6,2 prosent, KrF 2,8 prosent og SV 5,5 prosent.

Ingen garantier før valget

Og Senterpartiet vil ikke gi noen garantier før valget om at de helst ser at dagens koalisjon med dem, Høyre, Frp og Venstre fortsetter. Senterpartiet selger seg til dem som "betaler" best. De lover troskap til dem som sikrer Senterpartiet mest gjennomslag og makt. Det er Senterpartiet i kjent stil. Det var en spesiell situasjon som gjorde at Senterpartiet valgte å inngå samarbeid med blant andre Frp i fylkesrådet. Men det er jo litt merkelig at Sp samarbeider så tett med både Frp og Høyre, som ønsker å bli kvitt fylkeskommunen.

Flere partier må med

Arbeiderpartiet i Troms må jo ha med seg flere partier for å få flertall, dersom meningsmålinga holder stikk ved valget. KrF på fylkesplan er en god alliert med Arbeiderpartiet. SV er mer usikker. Partiet har gjort et prinsippvedtak at de ikke ønsker å sitte i et fylkesråd i Troms.

Aps drømmer

Nå kan vi mistenke at Arbeiderparti-folk drømmer om et flertall sammen med Senterpartiet og KrF. Men Arbeiderpartiet sliter med sin forhistorie i skolepolitikken. Hvor troverdig er løftene fra Myrseth denne gang? Lar Ivar B. Prestbakmo seg imponere, og si ja til et politisk frieri.

Ikke var før valget

Svaret får ikke Myrseth før etter valget. Men både hun og fylkesråden for samferdsel har en god dialog, etter det vi forstår.

På den annen side må ikke partiene glemme at det blir 1000 færre elever i den videregående skolen i Troms om fem år. Nedgangen i elevtallet er størst i distriktene. Da må også politikerne spørre seg om det er både økonomisk og faglig forsvarlig å garantere at ingen skoler skal røres.