– Vogntogene blir pålagt å bruke kjetting, men tar dem av etter noen kilometer

Walter Søraas i Statens vegvesen er oppgitt. Han opplever at vogntogsjåførene fjerner kjettingene på dekkene noen kilometer etter at de er blitt kontrollert. Verst er de utenlandske sjåførene.

Vogntog i Kilpis

TRAPPET OPP: Statens vegvesen har trappet opp kontrollene av vogntog i Nord-Norge. Resultatene er skremmende. Her fra stasjonen i Kilpisjärvi onsdag morgen.

Foto: Statens vegvesen

– Sjåførkompetansen er etter vårt syn ikke god nok hos en del av de utenlandske sjåførene. De nye som kommer inn, og som ikke har vært i Norge tidligere, mangler kunnskaper om norske vinterforhold, sier kontrollør og fagkoordinator i Statens vegvesen Walter Søraas.

Walter Søraas ved Vegvesenets kontrollstasjon på Fauske

ALVORLIG: Walter Søraas, kontrollør og fagkoordinator i Statens vegvesen, mener det er vanskelig å forstå hvorfor noen vogntogsjåfører tar så stor risiko på norske veier.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

På seks dager har Statens vegvesen gitt kjøreforbud til mer enn 120 vogntog.

Vegvesenets egen oversikt viser at sjåfører av lastebiler med opprinnelsesland utenfor Norge er blant verstingene når det kommer til å utstyre kjøretøyet for norske vinterforhold.

Kontrollerte vogntog i Nord-Norge

Nasjonalitet

Antall kontrollerte

Kjøreøy med reaksjoner

Reaksjoner i prosent

Reaksjon i form av gebyr

Bruksforbud

Anmeldelse

Norsk

400

16

4 prosent

14

2

0

Nordisk

103

6

6 prosent

6

4

0

Østeuropeisk

158

18

11 prosent

8

9

0

Øvrige Europa

5

2

40 prosent

1

1

0

Gjelder fra 1. januar tom. 22. januar 2019

De sjåførene som har fått reaksjoner for å kjøre med uegnede dekk, det vil si dekk med feil mønster og mønsterdybde for norske vinterforhold, har blitt pålagt å legge på kjettinger.

Deretter får de fleste tillatelse til å kjøre videre. Men det er et problem:

– En del av dem kjører 3–4 kilometer og så tar de kjettingene av igjen, sier Søraas

– Vanskelig å forstå

På et hardt underlag er piggkjettinger ubehagelige å kjøre med, forteller Søraas. De både skramler og dunker, og hastigheten på vogntoget må settes ned til maksimalt 50–60 kilometer i timen.

Da går det for sakte for sjåfører som har stramme tidsfrister. Slik sett er det forståelig at de tar kjettingene av, sier Walter Søraas som er kontrollør i Statens vegvesen.

– Men trafikksikkerhetsmessig er det vanskelig å forstå. Sjåførene utfordrer skjebnen til både seg selv og andre. Vi får rapporter fra andre sjåfører, både private og andre vogntogsjåfører om at dette stadig skjer, sier han.

Også bilbergerne forteller at de ofte møter utenlandske sjåfører med ubrukt kjetting, som ennå ligger i forpakningen når de skal trekke dem opp fra grøfta.

Dekk Takelvdalen, kontroll av Statens vegvesen

NEDSLITT: Dette er hjulet på en lastebil som ble stoppet i Takelvdalen tirsdag. Hjulet var frosset fast.

Foto: Statens vegvesen

Stor andel reaksjoner

Så langt i år har Statens vegvesen intensivert kontrollene av dekk og kjettinger på vogntog i Nord-Norge. Dette skjer etter noen vinteruker med vanskelige kjøreforhold, men også etter ulykken der Charlie Lind (22) ble truffet av tilhengeren til et utenlandsk vogntog som ikke var skodd for forholdene.

Totalt har vegvesenet kontrollert 1 657 vogntog siden 1. januar. 488 av dem har fått reaksjoner. Bare de siste seks dagene har så langt 775 lastebiler blitt kontrollert og 120 av sjåførene har fått kjøreforbud.

Samferdselsministeren har lovet å jobbe for at utenlandske sjåfører får økt sin kunnskap om vinterkjøring og norske vegforhold. Regjeringen vil også at det skal stilles strengere krav til vinterdekk fra neste vinter.

Det applauderes av Norges Lastebileier-Forbund. Men fagsjef for tekniske spørsmål Dag Nordvik sier sikkerheten på vegen ikke vil øke før et nytt regelverk er på plass.

– For samfunnssikkerhetens skyld burde nye krav til dekk vært innført omgående. Når en sjåfør får kjøreforbud er det enten fordi dekkene er så nedslitt at de ikke har noen gripeevne eller fordi det er feil type dekk. Når de likevel tar av kjettingen etter noen kilometer er problemet akkurat som før kontrollen, sier Nordvik.

Og uavhengig av nytt regelverk må kjettingene likevel på, også neste vinter, sier Søraas i Statens vegvesen.

– Det kommer ikke til å bidra til at vi ikke trenger å legge på kjetting. Kjetting kommer vi til å trenge i overskuelig fremtid. Det er et viktig hjelpemiddel spesielt der det er isete forhold og på dårlige veier. Begge deler er vi godt kjent med i Nord-Norge, sier Søraas.