Normal

– Viktig verktøy for å avverge overgrep mot barn blir ikke brukt

– Paragraf som åpner for å straffe de som ikke sier ifra om overgrep, må brukes mer, mener ledere ved Barnehusene i Nord-Norge.

Ståle Luther

Ståle Luther forteller at Barnehuset ser at det er stor uvitenhet om avvergingsplikten når de holder foredrag eller er inne på profesjonsstudier.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Under alle omstendigheter er det svært få som blir holdt ansvarlig for å ikke ha avverget vold eller seksuelle overgrep mot barn, sier leder ved Barnehuset i Tromsø, Ståle Luther.

Han mener det er for stor uvitenhet rundt avvergingsplikten i straffeloven.

– Det at denne paragrafen er godt kjent og at den blir etterlevd er et viktig verktøy i seg selv for å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn.

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den (...)»

Straffelovens paragraf 196

Leder for Barnehuset i Bodø, Siv Anita Bjørnsen, mener det er kjempeviktig at alle vet om avvergingsplikten.

– Det er ikke noen sitt ansvar, men alle sitt ansvar. Det må naboen få kjennskap til, og det må i alle fall de som jobber med barn vite. Hvis de sitter på info om et barn som ikke har det bra, så har de plikt til å gi beskjed. Hvis de bare går og lurer på det kan de faktisk bli straffet.

– Voksne må ta det ubehaget

Leder for støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Troms, Lene Sivertsen, forteller at det er svært viktig at voksne tør å ta det ubehaget det vil være å si ifra. Hun mener folk er for redde for å ta feil eller for å gjøre det verre om man sier ifra.

Lene Sivertsen

Leder ved SMISO i Troms, Lene Sivertsen, mener man skal si ifra selv om man ikke er hundre prosent sikker. – Det er ikke opp til enkeltmennesker å etterforske, det er politiets jobb.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

– Jeg skjønner det ubehaget, men det er mer ubehagelig, vondt og vanskelig for barn å leve under overgrep enn det er for oss voksne å melde.

Ikke minst fordi vi vet at barn med stor sannsynlighet ikke forteller selv, forteller Sivertsen.

– 41 prosent av dem som tok kontakt med SMISO i fjor var under 7 år første gang de opplevde overgrep. I snitt tar det 17,2 år før man er sterk nok til å fortelle.

Derfor er det svært viktig at vi voksne er klar over avvergingsplikten.

Lene Sivertsen

– Bedre kjennskap til taushetsplikten

I Troms politidistrikt har det de siste årene ikke vært saker der noen har blitt straffet for å latt være å varsle dersom de mistenker overgrep mot barn, ifølge konstituert politimester, Einar Sparboe Lysnes.

– Man har nok erfart at kunnskapen og redselen for å bryte taushetsplikten er større. Man har bedre kjennskap til det regelverket enn man har rundt det som gir en plikt til å gi opplysninger.

Sparboe Lysnes mener, i likhet med lederne ved Barnehusene og SMISO, at det viktigste ikke er kjennskap til selve paragrafen, men om plikten til å si ifra.

– Det er et poeng at man også er klar over at det i ytterste konsekvens vil være straffbart å unnlate å melde fra eller gjøre det man kan for å avverge en svært alvorlig straffbar handling.

Einar Sparboe Lysnes

Einar Sparboe Lysnes sier at det skal ikke være frykten av å bli straffet som styrer om du melder fra eller ikke. – Det skal være kunnskapen om et regelverk som gir deg adgang til å melde fra når du er bekymret.

Foto: Petter Strøm / NRK