– Vi skulle bare lage litt juleøl til noen kompiser

Hopp til innhold

– Med fare for å banne i kirka: Mack-øl fungerer greit på hytta, men noen voldsom smaksopplevelse er det ikke, sier Christian Sæther Riksheim til NRK.

Sammen med kompisen Anders Elde driver han Bryggeri 13 i Tromsø, et av mange norske mikrobryggerier som har poppet opp de siste åra.

– Nordmenn har endelig fått smaken på annet en masseprodusert øl. I tillegg er bryggingen så artig og enkel å holde på med, forklarer Riksheim, mens han lemper en svær humlepose ut av bryggetanken. Den friske aromatiske lukten av humle sprer seg raskt i hele rommet.

Bryggingen gjør de ved siden av annen jobb – og med hardt fremforhandlet tillatelse fra familien.

– Målet på sikt er nok å lage en ordentlig bedrift ut av det.

– Så det er ikke 40-årskrisen som har slått inn?

– Langt ifra. Da kan jeg heller kjøpe meg karbonsykkel. Det er mye billigere på sikt.

Skulle lage julegaver til kompisene

Det startet med en samtale om julegaver sommeren 2012:

– «Du, hadde det ikkje vært tøft å lage juleøl å gi vekk», spør den ene.
– «Veit du ka? Det e akkurat det vi skal gjøre», svarer den andre.
– «Ka vi treng?», spør den ene.
– «Æ trur vi treng gjær og greier», svarer den andre.
– «Korr vi får tak i det? På nettet?», spør den ene.
– «Æ vil tru det», svare den andre.
– «Det finnes pinadø et start up-kit fra nokka som hete Brygg selv», sier den ene.
– «Vi tar et sånt og så får vi se om det e artig eller ikkje,» svarer den andre.

Noen dager senere banket posten på døra med et bryggerisett til 1700 kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Det første vi brygget var en IPA som ble ganske bra, og som vi fortsatt har en flaske av. Onkel Skrue har en lykkemynt – vi har en rug-IPA på 7,6 prosent.

Bryggerirevolusjonen

Mikrobryggerirevolusjonen startet i USA på 1980-tallet. Ølglade amerikanere hadde for lengst gått lei smakløst industriøl som Budweiser og Miller, men kunne lite gjøre på grunn av det amerikanske forbudet mot hjemmebrygging – innført under forbudstiden på 1920-tallet.

I 1979 ble forbudet opphevet av president Jimmy Carter og snart kunne man kjenne lukten av malt og humle fra kjøkken og garasjer over hele landet. Stolte familiefedre brygget IPA, porter og stout til de tradisjonsrike grillfestene i hagen.

Snart ble også de første profesjonelle mikrobryggeriene etablert i USA. På midten av 80-tallet var tallet rundt 10 – et tall som i dag har steget til 2800.

Få år senere nådde mikrobryggerirevolusjonen også resten av verden – inkludert Norge.

Bygde bryggeri av gamle varmtvannstanker

Den første tida huserte Bryggeri 13 i kjøkkenet til Anders' mor (bryggeriet er oppkalt etter morens husnummer), men da ambisjonene vokste og mor gikk lei, måtte karene finne et nytt sted for hobbyen sin.

Nå huserer de på lageret til et nedlagt supermarked i Tromsø, hvor de har bygd sitt eget brygghus av gamle varmtvannstanker. Totalt har de investert mer 100 000 kroner i hobbyen sin.

– Vi har fått litt hjelp til sveisearbeidet, ellers har vi bygd alt selv. Instruksjonsvideoer har vi funnet på Youtube. Har du ikke penger, så har du ikke penger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bryggingen gjøres i sin helhet for hånd, fra kverning av malt og veiing av humle til vasking av tanker og sjauing av fat. Hver brygging – eller «batch» som det heter på fagspråket – gir 250 liter øl som de selger til en pizzarestaurant i Tromsø.

Men der andre mikrobryggerier brygger mørkt og sterkt, har Bryggeri 13 gått for øl av den lettere sorten.

– Vårt mål har vært å brygge lyse og lette øl som kan drikkes ved grillen. Til og med min mor drikker øl fra Bryggeri 13, og hun har drukket vin hele livet, forteller Riksheim til NRK.

Les også: Lokale mikrobryggeri i vinden

Kompromissløse sørlendinger

Norge fikk sitt første mikrobryggeri allerede i 1989, men det var først med Nøgne Ø i 2002 at snøballen virkelig begynte å rulle. I 2003 produserte bryggeriet i Grimstad 30 000 liter øl. I år vil produksjonen passere to millioner liter øl.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Nøgne Ø har inspirert ølbryggere over hele landet, og har satt Norge på det internasjonale ølkartet, forteller Petter Nome, direktør for Den norske Bryggeriforening.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foran seg har han en liste på vel 70 mikro-, pub- og gårdsbryggerier. Lista blir lengre for hver måned som går.

– Mikrobryggeriene representerer ny tilnærming til øl. Det handler ikke lenger om fyll, men om kortreist mat og lokale råvarer. Jeg mener mikrobryggeriene er med på å gi oss en sunnere og mer ansvarlig drikkekultur, sier Petter Nome.

– Har du noen råd til de som vurderer å starte opp et mikrobryggeri?

– Vær kompromissløs på kvalitet. Og vær forberedt på at det i starten vil være et veldig slit. Du vil ikke begynne å tjene penger over natta.

Les også: Interessen for øl fra små bryggeri har eksplodert

– Kronprinsen likte ølet

Bryggeri 13 i Tromsø er langt fra det eneste mikrobryggeriet som har startet opp i Troms de siste åra. Skånland har Skavli Brygghus mens Lavangen har Lauvanger Mikrobryggeri. I tillegg er det nye mikrobryggerier under planlegging i Tromsø og i Longyearbyen.

Også eventyrøya Senja har fått sitt eget bryggeri, i en gammel skolekjeller i Øverbotn.

– Dørene var for smale, så vi måtte slå ut vinduene for å få bryggeriet på plass, forteller Rune Ludviksen og Bjørn Stangnes i Senja Handbryggeri.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Med økonomisk støtte fra næringsfondet i Tranøy kommune har de investert nærmere 250 000 kroner i bryggeriet, som har kapasitet til å brygge 20 000 liter øl i året. Markedsundersøkelser er gjennomført og i løpet av våren skal de første produktene fra Senja Handbryggeri være å få kjøpt i butikkene i Midt-Troms.

Men allerede har noen spesielt utvalgte fått smake på godsakene. Da Kronprins Haakon besøkte Hamn i Senja, var det øl fra Senja Handbryggeri som stod på middagsbordet.

– Vi fikk ikke møte kronprinsen selv. Men slik vi forstod det så likte han ølet.

Les også: – Øltrender har en bakside
Les også: Humlen går så det suser

Et spark i baken på de store

Enn så lenge er mikrobryggeriene å betrakte som nisjeprodusenter, og ikke som direkte konkurrenter til de store bryggeriene.

Men ifølge Petter Nome i Bryggeriforeningen har bølgen av mikrobryggerier fungert som et spark i baken på Mack, Ringnes og de andre industribryggeriene.

Han viser blant annet til Mack i Tromsø, som i tillegg til den nye fabrikken i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune også har bygd opp sitt eget mikrobryggeri i Tromsø.

– De store bryggeriene tar nå produktutvikling på alvor, sier Nome til NRK.