NRK Meny
Normal

– Vi mister kontrollen over boligmarkedet

Opposisjonen i Tromsø kommune er svært kritisk til den nye boligpolitiske planen. Også byrådslederkontoret innrømmer at det ikke er sikkert planen vil fungere.

Kristin Røymo

Kristin Røymo (Ap) mener byrådets boligpolitiske plan ikke holder mål.

Foto: Eskil Mehren / NRK

Valglogo
Sambarbeid mellom NRK og Nordlys

– Planen er en gavepakke til utbyggerne, sier Rødts ordførerkandidat, Jens Ingvald Olsen.

I den boligpolitiske handlingsplanen til Tromsø kommune, inviteres utbyggerne i Tromsø til å være med å løse boligkrisa for dem som i dag ikke har råd til å kjøpe boliger på grunn av galopperende priser.

Planen ble lagt fram i april og der heter det at kommunen vil« ta tilbake en sterkere tilretteleggerrolle». Målsettingen er 900 nye boliger hvert år i fire år, og av disse skal kommunen anskaffe 440 kommunale boliger fra til 2019.

Jens Ingvald Olsen

Jens Ingvald Olsen (Rødt).

Foto: Arild Moe / NRK

I handlingsplanen heter det videre: «Private utbyggere bygger de fleste boligene i Tromsø. Kommunen kan bare realisere boligpolitikken gjennom et godt samarbeide med boligbransjen.» Byrådet ønsker også flest mulig kommunalt disponerte boliger integrert i ordinære bomiljø for å unngå såkalte gettoer.

Derfor skal anskaffelse av nye boliger i all hovedsak skje gjennom et tett samarbeid med utbyggere. Byrådet ønsker blant annet rett til kjøpe inntil 10 prosent av boligene i alle nye prosjekter.

Også Arbeiderpartiet er kritisk og mener kommunen mister kontrollen over boligbygginga ved å gjennomføre planen.

– Kommunen må selv bygge boliger. Problemet med planen er at den ikke tar inn over seg at vi trenger å sikre alle en plass å bo i Tromsø, sier byrådslederkandidat Kristin Røymo.

– Har gitt resultater allerede

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen mener byrådets plan og den prosessen som nå er startet allerede begynner å gi resultater.

– Nesten før vi er kommet i gang har boligbyggingen gått opp, prisene har stagnert og gått litt ned og leieprisene er også på vei ned, hevder han.

Kommunen har i år bevilget 33 millioner kroner til prosjektet. Hilmarsen mener tiltakene de gjennomfører er bra.

– Vi skal kjøpe leiligheter i det ordinære markedet etter anbudsprinsippet tidlig i utbyggingsprosjektene, så vi får dem for en lav pris. Det fører også til at vi får satt i gang flere store utbyggingsprosjekter og det har gjort at vi har lyktes med å øke boligproduksjonen i 2015, sier Hilmarsen.

Boligbyggingen er nå på vei opp, slik det ser ut kan det bli bygd mellom 6- og 700 boliger i 2015 i Tromsø. Men boligbyggingen har vært på et lavmål siden 2010, etter finanskrisa som startet rundt 2007–2008. I 2010 ble det bygd 113 boliger og det var det laveste siden 1985.

Kommunen har hatt en netto tilvekst av 23 kommunale boliger i 2015.

– Kunne spart millioner

– Med dagens boligpolitiske plan sier kommunen at vi vil være med å betale den markedsprisen utbyggerne krever eller bestemmer. Og kommunen må kanskje betale 55 000 kroner per kvadratmeter for en bolig kommunen selv kunne bygd for 30 000–35 000 kroner per kvadratmeter. Man får jo mange færre boliger for kommunens penger ved å kjøpe seg inn i prosjekt hos de store utbyggerne enn å bygge selv, sier Jens Ingvald Olsen.

Øyvind Hilmarsen avviser kritikken fra Rødt. Han mener kommunen, ved å kjøpe boligene tidlig, sørger for at utbygger er interesser i å forhandle om en lavere pris. I tillegg mener Hilmarsen at avtalen er med på å sikre finansiering og dermed igangsetting av boligprosjektene.

Boligene skal også bli billigere å leie og kjøpe fordi deler av finansieringen skjer gjennom billigere grunnlån i Husbanken.

Øyvind Hilmarsen

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen presenterte den nye arealplanen for Tromsø kommune tidligere i august.

Foto: Petter Strøm / NRK

Få resultater foreløpig

Men samarbeidet med utbyggerne har så langt ikke gitt de store resultatene. I mai ble det arrangert et møte i regi av Næringsforeningen der utbyggere ble invitert inn i dette samarbeidet.

Etter dette er det gjennomført to deler i et prosjekt. Den ene delen har vært annonsering etter boliger, hovedsakelig rettet mot utbygger.

– Det gjaldt kjøp av boliger som skulle være innflyttingsklar på nyåret 2016. Her har vi ikke fått noen avtaler som matcher kommunens pris- og standardnivå. Dette var ikke overraskende, skriver boligkoordinator ved byrådslederens kontor, Heidi Bjøru, i en e-post til NRK.

– Vi gjorde et forsøk tidlig i prosessen og ventet ikke å få så mye ut av det, det var mest for å prøve systemet.

Ny runde overfor utbyggere

Det andre delen av prosjektet gjaldt en avtale om såkalt tilvisningsrett, noe som innebærer at kommunen har rett til å henvise leietakere til utleier som tar ansvaret for både leieforhold og boligeierne.

Gevinsten for utbygger er at de får lånefinansiert hele prosjektet med gunstig grunnlån fra Husbanken.

Her har kommunen fått en avtale om tre boliger i et prosjekt med ti boliger.

– Vi antar vi kan få flere avtaler på plass når denne finansieringsmodellen blir mer kjent, skriver Bjøru.

Kommunen gjennomfører nå en ny runde rettet mot utbyggerne der de har større forventninger.

Her er planen å få til langsiktig kjøp av boliger i større prosjekter, slik Hilmarsen beskriver det. Dette betyr blant annet at det skal bli en riktig pris for leietaker og bidrag til finansiering slik at utbygger kan sette i gang med prosjektet.

– Men det kan ta år før disse kan tas i bruk, skriver Heidi Bjøru.

Boliger

Det bygges mye på Strand-feltet på Kvaløya.

Foto: Laila Lanes / NRK

Arbeiderpartiet er kritisk

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Kristin Røymo mener kommunen selv må inn og bygge boligene som trengs, fordi markedet alene vil aldri klare å forsyne en voksende by med nye boliger.

Hun er også kritisk til at forsyningen av nye boliger til vanskeligstilte skal baseres på et samarbeid med utbyggerne.

– Vi blir helt avhengig av at de private utbyggerne velger å bygge ut i det tempoet som Tromsø kommune trenger og vi mister kontrollen over boligbygginga når vi lar det være opp til dem. Dersom kommunen selv tar ansvaret for å bygge boliger, vil vi bygge boliger som folk har råd til å bo i, sier hun.

Boligkoordinator ved byrådslederens kontor, Heidi Bjøru, innrømmer at de ikke er sikker at dette samarbeidet med utbyggerne vil fungere.

– Å bygge selv blir en strategi for ordinære boliger hvis vi ikke lykkes med kjøp/leie/tildelingsrett i ordinær boligmasse, men da sliter vi med å gjennomføre målet om å integrere de kommunale boligene i vanlige boligmiljø, skriver hun til NRK.