NRK Meny
Normal

– Vi må begynne å snakke om seksuelle overgrep i lunsjpausen

Jarle Holseter ble utsatt for overgrep da han var ung. Først da han ble voksen snakket han ut om opplevelsene.

Hands

Det er en myte at menn som blir utsatt for seksuelle overgrep selv blir overgripere, sier spesialrådgiver i Redd Barna, Lars Due-Tønnessen.

Foto: Ìykola Velychko / Colourbox

– Jeg angrer veldig på at jeg ikke snakket ut om opplevelsene mine før. Men det var ingen som spurte meg, forteller Jarle Holseter, daglig leder og erfaringskonsulent i organisasjonen Utsattmann.

Organisasjonen hjelper gutter og menn som har blitt utsatt for overgrep, og driver forebyggende arbeid.

Jarle bar på sin hemmelighet lenge. Han ble utsatt for overgrep da han var ung, og søkte først hjelp hos rusen. For ti år siden, da Holseter var 37 år, våget han å fortelle.

– Det var først da jeg ble far at jeg tenkte at jeg måtte rydde opp. Jeg tok kontakt med et støttesenter på Sørlandet, og tenkte ville bli en «quick fix». Vi menn skal jo fikse opp i ting veldig fort, men det tok altså fire år før jeg var ute av hjelpeapparatet, sier Holseter.

Jarle Holseter fra Utsattmann og Lars Due-Tønnessen fra Redd Barna.

Jarle Holseter fra Utsattmann og Lars Due-Tønnessen fra Redd Barna.

Foto: Mats Myrstad / NRK

Myter, tabuer og misforståelser

Lars Due-Tønnessen er spesialrådgiver i Redd Barna. Han mener temaet seksuelle overgrep mot gutter og menn er full av myter, tabuer og misforståelser.

– Vi må bryte ned disse mytene og tabuene ved å prate om det, sier Due-Tønnessen.

Han mener at det ikke er så vanskelig å snakke om overgrep som folk tror.

– Det er vanskelig å ta innover seg at barn blir utsatt for overgrep, men det er ikke noe vanskeligere å snakke om det enn det er å snakke om terror eller andre ting vi gjerne snakker om rundt lunsjbordet på jobben.

Ifølge Due-Tønnessen er det mange menn som selv føler skyld i overgrepene de har blitt utsatt for, og derfor ikke vil fortelle om det.

Mange er også redd for at de selv skal bli overgripere som voksen, eller oppfattet som overgripere dersom de forteller sine historier.

– Det er også en myte. Det er ingen automatikk i at dem som har blitt utsatt for overgrep selv blir overgripere, konstaterer Lars Due-Tønnessen.

Skammen tærer mer på guttene

Han mener det er vanskeligere for menn å komme ut med sine historier og søke hjelp.

– Det som er litt spesielt med gutta er at vi ikke er så flinke til å snakke om følelser. Vi er ikke lært opp til å snakke om følelser, og vi bærer på skammen i enda større grad enn kvinner, sier Due-Tønnessen.

Han mener skammen er noe som ligger dypt i oss, spesielt hos menn.

– Selv de små guttene synes dette er vanskeligere å snakke om enn de små jentene, sier han.

– Alle har et ansvar

Det finnes råtne epler overalt, og det vil det alltid gjøre, mener Jarle Holseter.

– Det som er viktig er at vi tar ansvar for at barna våre er trygge. Foreldre, skoler og idrettsmiljø må være bevisste på dette temaet, sier han.

Han jobber mye med forebyggende arbeid, og mener at det er mange kommuner som ikke er gode nok på handlingsplaner og beredskapsplaner når det kommer til overgrep mot barn.

– Still krav til kommunen din. Sørg for at barna rundt deg er trygge, oppfordrer Holseter.