Sammenligner klimakrisen med Holocaust

– Vi lever rett og slett i en kollektiv klimafornektelse. Det jeg mener er at vi ikke vier krisa oppmerksomhet. Akkurat som Holocaust var under 2. verdenskrig, er dette en moralsk krise som vi vet vi burde ta tak i, men ikke gjør noe med, sier sosiolog ved Universitetet i Oregon, Kari Marie Norgaard, til uit.no.

• Les også: – En miljøkatastrofe er nesten uunngåelig
• Les også: Diskuterer internasjonal oljeberedskap i Arktis

Under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uken holdt hun et foredrag basert på utgivelsen sin, "Living in denial: Climate change, emotions in everyday life".

Sosiologen hevder fornektelsen beskytter oss fra følelsen av skyld og frykten for fremtida.

• Les også: Så høyt kan havet stå i 2100
• Les også: Oppvarming i arktisk Canada har ikkje vore større på 44.000 år, ifølgje studie

– Vi flyr jo på ferie, vi shopper for mye og kjører til jobb hver dag. Vi bidrar til global oppvarming og vi vet det. Vi føler skyld, men sier til oss selv at vi må gjøre det for å få dagliglivet til å fungere. Mange sier at de føler de ikke kan gjøre noe uansett, altså hjelpeløshet, sier Norgaard.

• Les også: Lykkelig uten å shoppe
  

Blir for langt borte

Hun får støtte fra psykolog og førstelektor 2 ved BI, Per Espen Stoknes.

– Tankegangen er ofte “alle andre gjør jo det samme” og “hvis det virkelig var så viktig, ville politikerne ha gjort noe med dette for lenge siden”, sier han til nettsiden.

• Les også: Klar for å kutte sement-CO2
• Les også: 2013 – spesielt varmt i nord

Stoknes hevder videre at klimakrisen blir for langt borte: Eventuelle uopprettelige skader i 2100 blir for langt frem i tid, oversvømmelser i Bangladesh blir for langt unna.

– Ved å tenke slik reduserer vi også følelsen av at dette er akutt og viktig, sier han.

– Må endre strategi

Stoknes har følgende råd for å snu denne tankegangen:

• Snu de sosiale normene: Blir fokuset på at “alle andre handler miljøvennlig” og folk tror at naboen er flinkere enn dem, så viser de større interesse for å endre seg og handle miljøvennlig.
• Hvis det blir enklere å velge miljøvennlig, vil folk velge dette. For eksempel: Hvis du har bestilt flybillett og karbonavgiften er inkludert i prisen, og du aktivt må skrolle ned på bestillingssiden for å klikke “nei”for å slippe å betale denne avgiften, så vil de færreste gjøre det. Når det miljøvennlige alternativet er der “by default” – og selv om det finnes en mulighet å velge det bort, så vil fremdeles 90 prosent velge det miljøvennlige.
• Vi kan fortelle andre historier om klimaforandringer enn de som omhandler krise og apokalypse. Årsaken til at steinalderen tok slutt var jo ikke i mangel på stein, men at mennesket fant nye og bedre levemåter.