Man vet likevel ikke nok om hvordan atmosfære, is og hav påvirker hverandre. Man vet ikke nok om polare lavtrykk. Ikke har man oversikt over arter som finnes der, om giftstoffer i økosystemene eller om sesongutvikling i næringskjedene.
– Dette er bare noen få av de tingene vi må vite mer om i Polhavet, før det kan være aktuelt med næringsvirksomhet der, sier professor Paul Wassmann ved UIT Norges Arktiske Universitet på deres nettsider.
- Les også:
Forskningslandslag
Der har de sammen med sju andre forskningsinstitusjoner nå dannet et landslag, som 13. mars leverte en forskningsplan for det nordlige Barentshavet til Kunnskapsdepartementet.
Et slikt forskningslandslag er ikke vanlig i Norge. Dette betegnes derfor som nybrottsarbeid i norsk sammenheng.
– Norge stiller best i verden når det gjelder kunnskapsbasert forvaltning i arktiske havområder. I det sørlige Barentshavet har vi gjort en god jobb med utforskning av miljøet, blant annet med Pro Mare-prosjektet for 30 år siden, sier professoren.
- Les også:
70 tokt i året
KV Svalbard på forskningstur i Arktis, for å samle inn data.
Foto: Picasa 2.0 / NRKDen kunnskapen kan ikke uten videre gjenbrukes lenger nord. Det sørlige Barentshavet er preget av atlanterhavsvann, som er varmere enn det arktiske vannet i nord.
De åtte institusjonene som jobber sammen om dette prosjektet foreslår at det gjennomføres i snitt 70 toktdøgn i året. Da bruker man UiTs forskningsfartøy «Helmer Hanssen» og det nye isgående fartøyet «Kronprins Haakon» fra 2016.
– Vi har lyst å kjøre tokter i januar, mai/juni, august og september. Slik kan vi se hvordan økosystemene oppfører seg gjennom hele sesongen, sier Wassmann.
Ifølge planen med navnet «Arven etter Nansen», skal det innhentes kunnskap som vil bistå forvaltningen i Barentshavet, der isen nå er på retur.
- Les også:
Mangelfullt grunnlag
– Det åpnes ikke for oljeboring med mindre det foreligger en rapport om hva det vil si for miljøet rundt. Det er ingen som kan levere denne rapporten for det nordlige Barentshavet nå, fordi datagrunnlaget er mangelfullt, sier Wassmann.
Han understreker at de har et tidsvindu på 10-15 år for å samle den nødvendige kunnskapen før isen smelter.
Prislappen på dette er 700 millioner kroner der halvparten er et spleiselag fra de åtte institusjonene, mens den andre halvparten er forskningsmidler.
- Les også:
