– Vi kan få overraskelser og finne ting som sjokkerer

1. januar blir landssvikerarkivet åpnet for folk flest, ettersom man nå har funnet ut at tiden er moden for innsyn der.

I landssvikarkivet ligger beskrivelser fra livet til 92.000 enkeltskjebner etter krigen samlet, mange av de fra Troms og Finnmark.

• LES OGSÅ: Snart kan du se mappa til nazi-mistenkte

En unik sjanse

– De som blir direkte berørt av det, som har familiemedlemmer der, får en unik sjanse til å finne ut hva som egentlig hendte. Tidsvitner fra denne tida vil i dag ikke fortelle noe om dette. De har likevel etterkommere som ønsker svar, og for dem vil det være en annen opplevelse. Da kan man finne ut hva som skjedde med dem, sier Heidi Stenvold, konservator ved Gjenreisingsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

Hun er for mange også nå kjent fra temakvelden på NRK, som markerte at det i år er 70 år siden evakueringen og brenningen av Nord-Troms og Finnmark.

– Når de åpnes så er arkivene offentlig tilgjengelig for alle. Man har kommet inn før, men har da måttet søke spesielt for å slippe inn, sier Stenvold.

• LES OGSÅ: – Gikk kaldt nedover ryggen da jeg så bildet

Mer nyansert bilde

Hun tror man gjennom åpningen av arkivet kan få et mer nyansert bilde av det som skjedde. Der sannheten kan være mangesidig, og noen vil få gjenopprettet æren mens andre det motsatte.

– Vi tror at vi får belyst nye tema på en ny måte. For eksempel tvangsevakueringa. Der har vi lest rapporter fra minister Lippestad. Vi vet hva han gjorde og hva han til tider sa, men vi vet ikke hva han tenkte og hva begrunnelsen var for det han gjorde, sier hun.

• LES OGSÅ: Deler ut flere medaljer nå enn etter krigen

– Kan få overraskelser

Arbeidet med tvangsevakueringa og brenninga av Nord-Troms og Finnmark, gjør at Stenvold og hennes kolleger har jobbet mye med arkivmateriale. Det er til sammen 1200 meter med mapper fra Landssvikeroppgjøret som nå blir gjort offentlig.

– Det kan hende vi får oss noen overraskelser og ting som sjokkerer oss, men det gjenstår å se. Vi har likevel vært mest opptatt av sivilbefolkningens liv. Gjennom å lese i arkivene forventer vi detaljerte beskrivelser gjennom vitneavhør av hverdagen til folk, og vite mer om hvordan de fikk forsyninger, fordeling av maten i samfunnene.

Hun tror også det gir et mer tidsriktig bilde av denne tida, som man kanskje ikke har fått fram tidligere.

Sårende og støtende

Om vi bør være redd for at noe av det som kommer fram er sårende og støtende, kan være, mener Stenvold.

– Men det vil kanskje også bli det helt motsatte. At noen som har vært hengt ut kan ha gjort det rette. For eksempel en ordfører som samarbeidet med tyske myndigheter for å få gjennom viljen sin, gjorde det fordi han ville skåne sivilbefolkninga. Om han ble fengslet og fjernet så ville han ikke være til nytte for noen, sier konservatoren.

– Tror du historien om vår region må skrives om på noe vis, eller justeres når disse mappene åpnes?

– Det er jo det vi er veldig spente på. For eksempel ved å gå inn i Lippestads arkiv, så forventer vi å finne mer informasjon om krigen, detaljer man ikke har visst om. Jeg tror vi vil få en mye større detaljrikdom med dette arkivet, sier hun og legger til:

– Vi vil kanskje få en bedre følelse av mentaliteten på den tida. Hva som var viktig for folk, sier konservator ved Gjenreisingsmuseet for Nord-Troms og Finnmark, Heidi Stenvold.

• LES OGSÅ: Rask innføring i tvangsevakueringa