Hopp til innhold

– Vi har ingen medisinsk krigsberedskap i Norge

Mens Forsvaret trener jevnlig på en eventuell krig, forteller de sykehusansatte at de nesten ikke har trent på krigssituasjoner de siste tiårene.

Trident Juncture

MANGLENDE: Mange fagfolk mener at vi ikke er forberedt til å ta hånd om de skadde dersom vi havner i krig.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Norge har et av verdens beste helsevesen. I alle fall i fredstid. Men dersom Norge skulle havne i krig, er det mange som mener vi ikke kommer til å klare å ta vare på dem som blir skadet.

For selv om det finnes en lov som skal sørge for at du og jeg er sikret nødvendig helsehjelp, også i en eventuell krig, har norske sykehus knapt trent på slike situasjoner de siste tiårene.

Per dags dato er det ingen i det offentlige helsevesenet som har trent på slike situasjoner, ingen som har den nødvendige kunnskapen og ingen som har utstyret for å møte en eventuell krigssituasjon i nord, sier overlege på Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Mads Gilbert.

Gilbert har opplevd moderne krigføring på nært hold. Han vet hvordan det er å jobbe på sykehus i et krigsområdet, etter flere turer til Gaza de siste årene.

Gilbert har også vært involvert i arbeidet med kriseberedskapen i norsk helsevesen i flere tiår. Og han mener vi ikke er godt nok forberedt på en eventuell krig i Norge.

– Dersom du ser på den geopolitiske situasjonen vi er i, blir det som å stikke hodet i sanden når vi ikke er forberedt på en eventuell krig, sier Gilbert.

Og det er flere som deler den samme bekymringen. Det skjer nemlig noe i internasjonal politikk som skremmer mange.

Mads Gilbert

– TRUSSELBILDET HAR ENDRET SEG: Klinikkoverlege ved UNN Mads Gilbert mener det er åpenbart at trusselbildet mot Norge har endret seg de siste årene, blant annet med Russlands militære opprustning.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Overraskende utvikling

Nord i Russland, ikke langt fra den norske grensa, bygger russerne opp lagringsfasilitetene sine for atomraketter og høypresisjons langdistanseraketter. Og det forventes at russiske krigsskip kommer til å trappe opp øvelsene i Barentshavet.

I slutten av januar trakk både Russland og USA seg fra avtalen som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter som kan bære atomvåpen. USA gikk ut av avtalen fordi russerne har brutt avtalen gjennom flere år.

Som et resultat av avtalebruddet frykter forskere at kappløpet om å bygge opp de militære styrkene kan bli enda heftigere.

Den russiske byen Gadzjijevo blir bygget opp.

RUSSERNE BYGGER UT: Dette satellittbildet fra 2017 viser, ifølge nettavisen The Barents Observer, nye russiske våpenlager på Kolahalvøya.

Foto: Google Earth

Samtidig har trafikken av ubåter fra USA og Storbritannia økt betraktelig langs kysten vår. Og hvert år har Nato-landene militære øvelser i og rundt Norge, for å være beredt på det som kan skje.

Årsaken er blant annet at Norge er et land med lang kystlinje. I en eventuell konflikt vil det bli viktig å kontrollere Nord-Atlanteren, for eksempel med tanke på muligheter for transport.

I tillegg ligger Norge i Arktis, et området med store naturressurser som mange land ønsker kontroll over.

– Vi har ingen umiddelbar forestående trussel mot Norge. Men vi har fått en mer spent situasjon, sier Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Njord Wegge.

– Derfor er det naturlig at man prioriterer å øve på å forsvare disse områdene.

Men dersom Norge skulle havne i krig, er det altså et felt ekspertene mener vi ikke har øvd nok på de siste årene.

Helt annen situasjon

En av dem er Jan Due. Han er pensjonert spesialist i kirurgi og urologi. Han var også én av dem som jobbet hardt for å beholde noen av de medisinske beredskapslagrene rundt om i Nord-Norge etter den kalde krigen.

Dermed har han god kontroll på hva som én gang fantes av medisinske beredskapslager, og hva som eksisterer den dag i dag.

– Vi hadde en god beredskap på slutten av 90-tallet, og under den kalde krigen. Men etter hvert som vi bygde ned forsvaret, har vi også bygd ned den medisinske krigsberedskapen betraktelig, sier Jan Due.

Jan Due

BEKYMRET: Den pensjonerte urologen Jan Due var svært delaktig i oppbyggingen av den medisinske krigsberedskapen i Nord-Norge. Han er svært bekymret for beredskapen i dag.

Foto: Petter Strøm / NRK

– I dag har vi for lite utstyr til å øke kapasiteten på norske sykehus, dersom vi skulle havne i en krigssituasjon. I tillegg er ikke personalet ved sykehusene trent til å takle slike situasjoner, sier Due.

NRK kjenner til at Sivilforsvaret, som tidligere hadde utstyr til feltsykehus, har kvittet seg med alle disse ressursene. De medisinske krigslagrene som en gang var plassert rundt om i landet er enten borte, eller udatert.

Feltsykehus

FELTSYKEHUS: Jan Due har jobbet hardt for å bevare deler av utstyret til den medisinske krigsberedskapen etter den kalde krigen. Slik ser et oppslått feltsykehus ut. Det er en viss forskjell fra moderne operasjonsstuer.

Foto: Jan Due

– De lagrene som ble bestemt at vi skulle beholde etter den kalde krigen er mer eller mindre utdaterte. Vi har gode lager med ulltepper og bårer, men når det kommer til medisiner og annet utstyr har vi ikke det vi trenger, bekrefter Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Hvordan vil du beskrive den medisinske krigsberedskapen i dag, da?

– Slik situasjonen er i dag, har vi ingen medisinsk krigsberedskap.

Jon Mathisen

– INGEN BEREDSKAP: Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved UNN, forteller at det er vanskelig å lage en beredskapsplan når du ikke har fått føringer for hva du skal lage en plan for.

Foto: Petter Strøm / NRK

Vanskelig å vite

I etterkant av den kalde krigen har også mesteparten av ansvaret for den medisinske krigsberedskapen i Norge blitt flyttet fra Forsvaret og Helsedirektoratet, over til de regionale helseforetakene og sykehusene.

Skulle vi havne i krig, utgjør den medisinske beredskapen, sammen med den militære beredskapen, det som kalles totalforsvaret.

Derfor er det viktig at sykehusene har en plan, og får trent sammen med Forsvaret.

– Men det er vanskelig å utarbeide en beredskapsplan for en eventuell krig når vi ikke aner hvordan en krig vil utarte. Vi kan ikke lage konkrete planer for den medisinske krigsberedskapen når oppdraget vårt ikke er godt nok opplyst fra sentrale myndigheter, sier Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk ved UNN.

Det som derimot er sikkert er at en eventuell krigssituasjon vil gi sykehusene utfordringer som er vidt forskjellig fra det de jobber med til daglig.

– I en krigssituasjon vil vi mest sannsynlig mangle vann, energiforsyninger og medisinsk utstyr. Vi blir nødt til å innstille oss på en helt annen måte å drifte sykehuset på, sier overlege på Akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert.

– Men vi har altfor trange rammer til å gjøre det. Vi har ikke penger til verken øvelser, utstyr eller andre forberedelser, fortsetter han.

Al-Shifahospitalet Mads Gilbert

KAOTISK: Dette bildet tok Mads Gilbert på al-Shifa-sykehuset i Gaza i 2012.

Foto: Mads Gilbert

Ifølge fagfolket er øvelse og kartlegging ekstra viktig i Nord-Norge. Ikke bare fordi det er den delen av Norge som ligger tettest opp mot Russland, og samtidig utgjør en stor del av den norske kystlinjen.

– I Nord-Norge har vi mindre behandlingskapasitet enn i resten av landet. Blant annet fordi sykehusene er mindre og vi har store avstander mellom dem. Ved en krigssituasjon er vi også avhengige av militære styrker fra andre land. De må ha noen som kan ta vare på dem, da trenger vi ekstra sykehuskapasitet, sier Jan Due, mannen som i mange år jobbet for å bygge opp den medisinske krigsberedskapen i nord.

Skal fylle hull

Sikkerhets- og beredskapsdirektør i Helse Nord, Oddvar Larsen, kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsene fra fagfolket på Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Helse Nord har et totalansvar for all helseberedskap, både i fred og krig. Sykehusene i nord har planer for hvordan de skal håndtere massetilstrømning av pasienter og hvordan de skal øke behandlingskapasiteten for å møte en slik situasjon, sier Larsen.

– Det er disse ordinære beredskapsplanene som også skal brukes i en eventuell krigssituasjon.

Ifølge Larsen øver de på slike scenarioer jevnlig. Han forteller også at de deltar i militære øvelser i samarbeid med Forsvaret.

Jon G. Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, bekrefter også at de har begynt arbeidet med planer for medisinsk krigsberedskap.

– Etter mange år med dyp fred har vi nå fått en situasjon som stiller nye krav til oppmerksomheten rundt totalforsvaret. Det inkluderer også en økt satsing på helseberedskapen, sier Reichelt, som likevel innrømmer at det er utfordringer i den medisinske krigsberedskapen.

Reichelt mener den største utfordringen for helseberedskapen er å forberede seg på noe som kan skje. Det gir utfordringer med tanke på ressurser og organisering.

Spesielt viktig mener Reichelt det er å øve på dette i Nord-Norge.

– Der gir geografi, avstander og skiftende vær utfordringer, forklarer Reichfelt.

Også han mener at Norge ikke har øvd nok på den medisinske krigsberedskapen de siste årene.

– Men det har vi begynt å gjøre noe med nå, sier han.

I fjor høst var Midt-Norge arena for den største Nato-øvelsen i Norge på lang tid, Trident Juncture.

– En del av øvelsen var samspillet mellom sivilt og militært helsearbeid. Det var en vellykket og lærerik øvelse, sier Reichelt.

Jon Gerhard Reichelt

TAR OPP HANSKEN: Jon Gerhard Reichelt, sjef for Forsvarets sanitet, sier at de nå har startet på arbeidet med å se på den medisinske krigsberedskapen i Norge.

Foto: Olav Evang/Forsvaret / Olav Evang/Forsvaret

Steinar Olsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, mener den medisinske helseberedskapen i dag er god, men erkjenner at den kan bli bedre.

– Nå skal vi legge en plan for hvordan vi kan bli flinkere til å øve på den medisinske helseberedskapen og hvordan helsetjenesten kan bli best mulig som en del av totalforsvaret.

Fylkesmennene i Norge er én av instansene i dette arbeidet.

– Vi har en del møter med regionale aktører for å få oversikt over situasjonen i dag, og hva vi har behov for å jobbe med videre for å fylle eventuelle hull i beredskapen, sier Ronny Schjeldrup, beredskapssjef for Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Men han kan fortsatt ikke si at den medisinske krigsberedskapen er tilfredsstillende.

– Det er et omfattende arbeid, med mange aktører som skal være involvert. Det er for tidlig å si noe om den medisinske beredskapen vi har i dag er god nok eller ikke, men det er altså det vi skal prøve å finne ut av.

Er det nok?

ER DET NOK? For første gang på flere år var helsepersonell direkte involvert i en militærøvelse, under Nato-øvelsen Trident Juncture. Fagfolkene krever mye mer øvelse for å være godt nok rustet for en eventuell krig.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix