Hopp til innhold

– Utrolig at det finnes folk som er så primitive

Slik reagerer Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort da han fikk vite om hærverket på samiskspråklige skilt i Tromsdalen.

Herværk samisk skilt
Foto: Jan-Thore Lockertsen

Jens Johan Hjort

Ordfører Jens Johan Hjort har flere ganger engasjert seg i kampen for samisk språk i Tromsø.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

«Jeg har respekt for at det finnes noen med andre oppfatninger. Men at det finnes folk som er så primitive at de må ødelegge et skilt med det samiske navn på Tromsdalstind, det har jeg overhodet ingen respekt for,» skriver Jens Johan Hjort på Facebook, etter at han har sett et bilde av et samisk skilt som har blitt vandalisert.

På skiltet som viser veien opp til Tromsdalstinden har det samiske navnet på fjellet, Sálášoaivi, blitt skrapet over.

– Dette er en unødvendig og barnslig handling, men den har en alvorlig undertone. Det siste jeg ønsker meg er en situasjon med en skiltkrig, sier Hjort til NRK.

Samisk historie

Det var Jan Thore Lockertsen som tok bildet av skiltet. Han beskriver hærverket som smålig.

– Dette skiltet står i Tromsdalen, midt i det som tradisjonelt var et samisk bruksområde. Her har det bodd samer sommerstid i flere hundre år, fram til 1939, sier han.

Lockertsen oppdaget skiltet på tur 5. april, men trolig har hærverket skjedd i januar.

Han delte bildet på bloggen sin, og der greier han ut om Tromsdalens samiske historie.

– Den eneste grunnen til at vi ikke bruker samiske navn i Tromsdalen i dag, var at ingen samer kom tilbake til sommerbeitet etter andre verdenskrig, sier Lockertsen.

skutt skilt, ramponert skilt, gáivuona suohkan

Et istykkerskutt Gáivuona suohkan-skilt er havnet på Tromsø Museum. På bildet er konservatorene Terje Brantenberg og Ivar Bjørklund (t.h.).

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Skiltskyting i Kåfjord

Det er ikke første gang samiskspråklige skilt har blitt utsatt for hærverk i Nord-Norge. Rundt årtusenskiftet ble samiske skilt i Kåfjord kommune flere ganger beskutt.

– Det er nok de samme følelsene som ligger bak dette, som ligger bak skiltskytingen i Kåfjord og hærverk på andre samiske skilt. Men jeg tror en slik handling har motsatt effekt av det gjerningspersonen ønsker seg, sier leder i Tromsø sameforening, Sauli Guttorm.

Han bodde selv i Kåfjord under skiltskytingen der og sier at selv om det er ubehagelig, så prøver han ikke å la det han kaller barnslig vandalisme gå inn på seg.

– Vedkommende kan uansett ikke viske ut flere hundre års samisk historie. Jeg håper egentlig at skiltet blir stående en stund som det er, men at det etter hvert byttes ut, sier Guttorm.

Nytt skilt på vei

Hjort kan fortelle at det allerede er bestilt et nytt skilt, men at det gamle skiltet vil bli tatt vare på. Ordfører sier at han håper at det nye skiltet får stå i fred.

Han legger også vekt på at Tromsø kan lære av hvordan kommuner som Kåfjord har fått fram sin samiske og kvenske identitet, men at byen ikke trenger å gå gjennom de samme feilene som ble gjort i Kåfjord først.

– Vi kan ikke være bekjent av en slik handling. Jeg har utfordret vedkommende som står bak til å stå fram og fortelle hvorfor de har gjort det, men jeg tviler på at noen vil stå fram og innrømme en så barnslig handling, sier Hjort.

Han forteller at det nettopp er den samiske historien i Tromsø som er noe av det som besøkende i byen er mest fascinert av.