NRK Meny
Normal

– Turen endret livet mitt

Liv Tone Lind fra Harstad ble sjokkert da hun nådde toppen av Snøhetta. Derfor kom den kraftige reaksjonen.

Ingen grenser

Liv Tone Lind er på vei hjem til Harstad etter eventyret i Ingen grenser. Nå starter hverdagen.

Foto: NRK

– Da jeg sto nede ved foten av fjellet, skjønte jeg ikke hva jeg var med på. Det kom til å bli hardere enn jeg kunne forestille meg. Men jeg fant ut at kroppen min klarte det, og da jeg kom på toppen ble jeg sjokkert, sier Lind til NRK.

Søndag gikk siste episode av «Ingen grenser» på NRK1, og seerne fikk med seg at de 11 deltakerne besteg de siste høydemeterne på vei til toppen av Snøhetta.

På toppen ble det sterke scener, og det var flere enn Lind som felte en tåre.

Etter en lang natt sammen med de andre deltakerne, er Lind på vei hjem til Harstad.

Hun sier serien har endret livet hennes.

Teamwork

– Jeg har lært veldig mye om hvordan min egen kropp fungerer, og om teamwork. Vi er 11 personer som vil klare oss mest mulig selv, og det er ikke lett å samarbeide om et sånt prosjekt. Men vi klarte det, sier Lind.

Nå er det tilbake til hverdagen etter en måned med mye intervjuer og oppmerksomhet. Men hun er ikke helt ferdig med «Ingen grenser».

– Jeg skal holde en del foredrag framover. Det har vært en reise, og det har vært bra å få reflektere over det vi har vært med på, sier hun.

Hun sier det var sterkt å se programmet der de når toppen.

– En ting er å være med, men å sitte å se på er noe helt annet. Minnene dukker opp, og jeg tenker på hvordan vi hadde det på turen.

Trening

Liv Tone Lind og Birgit Røkkum Skarstein

Liv Tone Lind (t.v.) slet seg opp til toppen av Snøhetta, nærmest uten hjelp.

Foto: Einar Yohsuke Kosaka / NRK

Den siste etappen, opp selve fjellsida til toppen på 2.286 meter, var særlig hard for Liv Tone, som er født uten bein, og bare har én arm.

– Det var knallhardt å gå opp stein for stein uten hjelp. Jeg hadde bare støtte bak, så jeg ikke skulle skli.

Lind er vant til å slite seg ut. Hun har lenge drevet med svømming, og har blant annet vunnet OL-gull.

– Mot OL trener du på en helt annet måte, du er ferdig etter 2–3 minutt med konkurranse. Denne turen handlet om vilje, styrke, samarbeid og slit, sier hun.

Men hun synes det var godt å slite seg ut, og sier hun ville ha stoppet om det gikk ut over helsa.

Om hun er klar for nye ekspedisjoner, vil hun ikke røpe.