– Ting kunne ikke ha vært gjort annerledes på selve rasdagen og i tiden etterpå

Lokalsamfunnet klarte å løse oppgaven godt etter snøskredet i fjor i Longyearbyen der to mennesker omkom og 11 hus ble ødelagt, ifølge en DSB-rapport som ble lagt fram torsdag.

Bakgrunn: Ros til Longyearbyen etter dødsskredet

– Ting kunne ikke ha vært gjort annerledes på selve rasdagen og i tiden etterpå for å unngå at to personer omkom i skredet, sier lokalstyreleder Arild Olsen som har lest rapporten.

Det var på formiddagen lørdag den 19. desember i fjor at katastrofen skjedde, etter et uvær som hadde blåst enorme mengder snø inn til byen fra Adventdalen. Flere tusen tonn løsnet i fjellsida og traff elleve hus i Vei 230 ved foten av fjellet Sukkertoppen.

En storstilt redningsaksjon ble satt i gang.

Sysselmannen, Røde Kors, brannvesenet og flere hundre innbyggere og tilreisende kom til med spader og annet utstyr, og forsøkte å grave i snøen som var som betong. Mørketida vanskeliggjorde arbeidet.

To mennesker omkom, mange ble husløse og svært mange ble evakuert fra hjemmene sine langs hele den skredutsatte østsiden av Longyeardalen.

To år gamle Nikoline Røkenes og trebarnsfaren Atle Kjartan Husby (42) omkom.

Sysselmannen: En god rapport

Sysselmann Kjerstin Askholt sier hun tilfreds med at rapporten nå er kommet.

– . Jeg synes det har blitt en god rapport med viktige læringspunkter. Vi har fått et blikk utenfra på håndteringen av skredhendelsen, og det er viktig.

– Jeg er lettet over at det ikke er avdekket noe i evalueringen som tilsier at flere liv kunne vært reddet i redningsaksjonen, og at det er framhevet i rapporten at det er stor sannsynlighet for at den umiddelbare innsatsen bidro til at ikke flere liv gikk tapt, sier hun.

Sysselmannen er også tilfreds med at de som bidro under redningsarbeidet får fortjent ros.

– Jeg er glad for at innsatsen til alle som bidro er understreket – både de ansatte hos Sysselmannen i samarbeid med de andre nødetatene, Longyearbyen lokalstyre, sykehuset, Røde Kors, private bedrifter og mange enkeltmennesker i Longyearbyen.

Uklare ansvarsforhold

Rapporten fra DSB tar også for seg tiden før raset, og vurderer det somk ble gjort, og ikke gjort.

Det slås fast at flere rapporter på 1990-tallet slo fast at de såkallte spisshusene lå utsatt til for skred. Blant annet skrev Norges Geotekniske Institutt i 1992 at noen av husene kunne bli truffet av snøskred med intervall på 20 til 30 år.

Ifølge rapporten har det vært et problem at det i perioder har vært uklare ansvarsforhold når det gjelder sikring av eksisterende bebyggelse.

Sysselmann Kjerstin Askholt mener at rapporten kommer til å få stor betydning i tiden som kommer.

– Rapporten viser til viktige læringspunkter både innenfor beredskap, forebygging og det som skjedde etterpå. Nå er det viktig at vi setter oss ned og går grundig gjennom rapporten og følger den opp systematisk. Vi har allerede hatt møter med Politidirektoratet og Justisdepartementet om prosessen framover.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier at det er et kvalitetstegn at rapporten også inneholder læringspunkter.

– Jeg har ikke fått finlest rapporten, men har rukket å registrere at den slår fast at den innsatsen redningsmannskaper, herunder de frivillige og de rammede selv utførte, gjorde at ikke flere liv gikk tapt, ser Anundsen.