– Tilliten til varslingssystemet er drept med et sverdslag

Rundt 200 mennesker har kommet til folkemøtet i kulturhuset i Longyearbyen. Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre, Longyearbyen sykehus, Svalbard kirke, Longyearbyen Røde Kors og NVE har invitert alle som ønsker å få en statusoppdatering om situasjonen etter snøskredet som gikk tirsdag.

Evakueringen av om lag 75 boenheter fortsetter inntil videre. Imidlertid får noen av de evakuerte lov til å dra hjem for å hente det aller mest nødvendige før natten.

Det gjelder ikke beboere i øverste husrekke i Vei 222 og 226. Her ønsker ikke Sysselmannen å ha folk inn, grunnet skredfaren.

• LES OGSÅ: Har evakuert 75 husstander fra Longyearbyen
• LES OGSÅ: Mads Gilbert på Svalbard: – Det var et brutalt skred

– Arbeidet må fortsette

– Dette er et møte jeg gjerne skulle vært foruten. Det var meldt om stor skredfare, men ikke om et skred som kunne nå bebyggelsen. Så langt har man vært fornøyd med skredvarslingssystemet som ble etablert etter skredulykken i 2015. Men hvorfor det ikke fungerte i dag, får vi ikke svar på nå, sier Sysselmann Kjerstin Askholt.

Hun understreker at skredvarslingssystemet er et midlertidig tiltak i påvente av permanent sikring.

– Dette er en brutal påminnelse om at dette arbeidet må fortsette, sier hun.

Trodde ikke det skulle nå bebyggelsen

To lavinehunder er i beredskap i Longyearbyen, og onsdag kommer det flere eksperter fra NVE.

Regiondirektør Knut Hoseth i NVE startet med å beklage det som skjedde tirsdag.

– Men det er en restrisiko som man ikke har 100 prosent kontroll på. Det er faregrad 4, og fare for naturlig utløste skred. Men vi hadde ikke trodd at det skulle kunne nå bebyggelse, sier Hoseth.

• LES OGSÅ: Reagerer på at skredvarslingen feilet: – Noe er galt et sted
• LES OGSÅ: NVE innrømmer feilvurdering av skredfaren i Longyearbyen
• LES OGSÅ: Varslet stor skredfare, men at bebyggelsen var trygg

NVE vurderer ulike tiltak

Tirsdag kveld vurderer direktør Per Sanderud i NVE to mulige tiltak for å trygge situasjonen for innbyggerne i Longyearbyen.

– Enten bygger vi skjermer på oversiden av denne bebyggelsen som skal hindre snøskred i å komme ned, eller så må denne bebyggelsen flyttes.

NVE har kartlagt naturfaren i hele Longyearbyen-området og sett på hvor det er trygt å bo. Med dette arbeidet har de også fastslått områder hvor det er trygt å bo.

– Men dette blir veldig store kostnader og en senere diskusjon om hvordan dette kan gjøres, sier Sanderud.

Evakuerte innbyggere reagerer

På folkemøtet i Longyearbyen reagerte flere evakuerte beboere på skredvarslingssystemet, ettersom de ikke ble evakuert før skredet gikk.

– Hvem har ansvaret for restrisikoen? Er det beboeren, spurte en av de evakuerte.

– Tilliten til varslingssystemet er drept med et sverdslag, sier en annen.

Sysselmann Kjerstin Askholt svarte at man aldri vil få et 100 prosent sikkert varslingssystem.

– Så lenge det er mennesker som jobber med dette, vil det aldri bli 100 prosent, sier hun.