Hopp til innhold

– Strykprosenten i Tromsø er altfor høy

Stadig flere stryker på oppkjøring til førerkort klasse B i Tromsø.

Kjørelærer Mats Wang (t.v) og elev Egil Pettersen (t.h) skal ut å terpe på rundkjøringer.

Kjørelærer Mats Wang (t.v.) og elev Egil Pettersen (t.h) skal ut å terpe på rundkjøringer.

Foto: Fredrik Haugerøy / NRK

Tall fra Statens vegvesen viser at siden 2014 har stryk på oppkjøring til bil steget med fem prosentpoeng. 28 prosent av dem som prøver å kjøre opp, må holde igjen jubelen til en senere anledning. Tromsø har nå den høyeste strykprosenten i fylket.

Trafikklærer ved Tromsø Trafikkskolesenter AS, Mats Wang, ser flere årsaker til at strykprosenten har steget de siste årene.

– Hovedårsaken til økningen er mangelen på mengdetrening i trafikken. Mange venter litt for lenge med å begynne. Så kommer attenårsdagen, da kommer de og skal gjøre unna alt det obligatoriske i en fei. De får ikke tid til å modnes i trafikken, de får ikke tid til å ta til seg det komplekse bildet trafikken kan være. Og da er man ikke sikker nok den dagen oppkjøringa skal gjennomføres, sier Wang til NRK.

Kjørelærer følger godt med hvordan Egil Pettersen ser seg for før en rundkjøring.

Kjørelærer Wang følger med på orienteringsevnen til elev Pettersen i en rundkjøring.

Foto: Fredrik Haugerøy / NRK

I Harstad er strykprosenten på 23 prosent. Avdelingsdirektør i Statens vegvesen Region Nord, Jørn Simonsen, sier at variasjon på strykprosent alltid vil forekomme hvis man sammenligner to forskjellige steder.

Avdelingsdirektør i Statens Vegvesen Region Nord, Jørn Simonsen er ikke fornøyd med strykprosenten.

Avdelingsdirektør i Statens vegvesen Region Nord, Jørn Simonsen synes altfor mange stryker på førerprøve til bil.

Foto: Fredrik Haugerøy / NRK

– Ser man på tallene fra Tromsø og Harstad, må man gå litt dypere enn å bare si at de er flinkere i Harstad. Tromsø har en helt annen kompleksitet og trafikkmengde enn det Harstad har, og vil da naturlig få noen flere som stryker på oppkjøring. Men strykprosenten i Tromsø er altfor høy, sier Simonsen.

Trafikklærer Wang forteller om en ny ordning kjøreskolebransjen bruker nå. Hvis en elev er langt ifra klar til å fungere i trafikken så vil de bli «rødflagget». Da trenger de en god del flere kjøretimer for å få lov til å kjøre i trafikken.

– Før kunne vi bare si til eleven at de burde kjøre litt mer før de skulle ta oppkjøringen. Nå kan vi flagge en elev om jeg ikke synes de er klar for å kjøre. Eleven kan da ikke bare bytte kjøreskole og prøve seg på nytt. De må da kjøre til vi er fornøyd.

Wang påpeker at Tromsø er en by med litt dårlig skilting, som kan resultere i noen stryk.

– Er du ikke kjent i byen så vil det være vanskelig å plassere seg riktig i trafikken.

Avdelingsdirektør Simonsen er både enig og uenig i den påstanden.

– Alle byer og tettsteder har en egen trafikknorm, noen rundkjøringer legger man seg kanskje i feil fil fordi det er det som fungerer best. Men vi i Statens vegvesen har full oversikt over de stedene i Tromsø som kan skape vanskeligheter på oppkjøringsdagen, og de vil bli unngått når vi lager oppkjøringsrutene våre.