NRK Meny
Normal

Mener Statoil lyver om godt samarbeid

Statoil fremhever godt samarbeid med fiskerne etter at de ble ferdig med seismikk-skyting i Barentshavet sør-øst. Fiskerne kjenner seg derimot ikke igjen i den beskrivelsen.

Torskefiske

Fiskerne er ikke enig i Statoils beskrivelse av et tilnærmet problemfritt forhold mellom fiskerne og oljeselskapene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det finnes ikke noen sammenheng mellom det de sier og virkeligheten, sier Inge Tøllfesen som er kasserer i Fiskarlaget i Vardø.

I april kom seismikkbåtene til Barentshavet sør-øst, og følgebåtene ropte da opp fiskerne for å informere om at de måtte flytte seg – nå skulle de gjøre seismiske undersøkelser.

– Det ble peise svart i løpet av tre dager, linefisket, juksefisket og

Inge H. Tøllefse

Inge Tøllefsen i Fiskarlaget i Vardø mener Statoil ikke beskriver virkelighten når de sier at seismikkundersøkelsene i Barentshavet sør-øst var tilnærmet problemfri.

Foto: Svein Hågensen

snurrevadfisket måtte alle avsluttes uvanlig tidlig, sier styremedlemt i Kystfiskarlaget Jens Stensen.


Torsdag kom Statoil med en pressemelding om at de seismiske undersøkelsene i Barentshavet sør-øst er ferdig. Der fremhevet Jan Helgesen, direktør for geofysiske operasjoner i Statoil den gode sameksistensen med fiskerinæringen. En uttalelse fiskerne er uenig i. De mener det ble som tidligere spådd, konflikt mellom de to næringene.

– Mildt sagt provoserende

– Jeg vil berømme det konstruktive samarbeidet med fiskerne. Med noen få unntak ble de fleste episoder effektivt løst gjennom dialog ute på havet. Det er viktig med god sameksistens mellom to næringer som begge er viktige for verdiskapingen i nord, uttaler Helgesen i Statoil i pressemeldingen. Trålerreder Knut Holmøy i det Svolvær-baserte selskapet Prestfjord kjenner seg i likhet med de kystnære fiskerne ikke igjen i denne fremstillingen av det som har foregått i Barentshavet i sommer.

Knut Roald Holmøy

Knut Holmøy driver Prestfjord, og har tre trålbåter. En av båtene havnet i konflikt med seismikkfartøyer i Barentshavet sør-øst i sommer.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

– Vi hadde ikke den kommunikasjonen vi ønsket, sier Holmøy og utdyper:
– For det første kom de inn og skøyt der vi lå og fisket, det skal ikke gjøres. For det andre skal det varsles ifra om området og tidsrom, det var ikke gjort. Når man da tar kontakt trenger man ikke få beskjed om hvor dyrt utstyr de har, og hvor viktig deres jobb er i forhold til vår, sier Holmøy som ikke legger skjul på at dette var svært provoserende.

– Det var mildt sagt provoserende, sier Holmøy som understreker at de også ønsker en god sameksistens mellom de to næringene.

Har en vei å gå

Hos Fiskarlaget sentralt i Trondheim er man klar over at det har vært en del konflikter i Barentshavet knyttet til seismikk-skytingen, men seniorrådgiver Elling Lorentsen mener grunnen til at de dukker opp er nyansert.
– Det er ikke alltid god sameksistens. Dette med informasjon er nok en bøyg i mange sammenhenger. Det handler for fiskerne om å finne informasjonen hvis den ligger den ute. Vi har jobbet med petroleumsnæringen om et nettsted der det kan komme informasjon om dette på et tidlig stadie, sier Lorentsen.

Seismikk-data

Seismikk gir oljeselskapene informasjon om hva som befinner seg under havbunnen.

Foto: NGU

Et annet problem han ser er at mange på seismikkbåtene feilaktig tror at de har fortrinnsretten på havet.
– De fiskerikyndige på seimsikkfartøene har en lang vei å gå med å forklare viktigheten med at fiskefartøyene har forrang, konkluderer Fiskarlagets rådgiver med. Alle seismikkskip skal nemlig ha en fiskerikyndig om bord, for at de skal kunne ha en god forståelse for næringen de møter.

– Samarbeidet blir bedre


Til tross for en del konflikter mellom de to næringene i sommer, mener Lorentsen at samarbeidet mellom næringene blir bedre – blant annet gjennom det felles forumet «Et Hav».

– Vi har de siste årene fått til en bedre dialog, slik at vi kan ta opp problemer med næringen og oljedirektoratet slik at man får justeringer etter konfliktmeldinger, sier han samtidig som han påpeker at det er viktig at episodene meldes inn.

I Vardø er man derimot ikke imponert over sameksistensen mellom de to næringene.Tøllefsen har ikke hørt om noen store konflikter mellom noen kystfiskere og seismikkfartøyer i området, men reagerer først og fremst på dårlig informasjon.

Seismikk

Fra april til slutten av september har det vært skutt seismikk i Barentshavet sør-øst.

– Vi hørte ikke et pip om at de skulle skyte før de begynte, sier Tøllefsen som heller ikke har hørt om noen lokale fiskere som har hatt noen dialog med Statoil om de seismiske undersøkelsen. Selv fisket han etter blåkveite da han støtte på oljeselskapene i sommer, og da ble fisken borte.

Og på det området er det fullstendig enighet med Fiskarlaget sentralt
– Det er allment kjent at det har en skremme-effekt, sier Elling Lorentsen i Trondheim.

Fiskerne i Øst-Finnmark er bekymret for at fisken skremmes bort av seismikkskyting i Barentshavet.

Sitter igjen som spørsmålstegn

For Kystfiskarlagets Jens Stensen har undersøkelsene til oljeselskapene skapt usikkerhet. Det de har funnet av informasjon tilsier at seismikkskytingen skulle foergå 200 nautiske mil fra land, langt unna fiskefeltene deres.

– Men vi lå kun 12 nautiske mil fra land da vi fikk beskjed om at det skulle skytes i området. Så vi lurer jo på hvor de egentlig har vært, sier Stensen.

Han og kollegaene i Varanger-området er ikke fornøyd med informasjonen de har funnet.

– Det var vanskelig å finne ut hvor de har vært på direktortatets sider. Vi har stortsett funnet posisjoner langt ute på havet, men vi mener de har skutt nært land også, sier Stensen som nå gleder seg over at ting er tilbake til normalen nå.

– Fiskeriene er tilbake til normale tilstander. Men nå lurer vi på hvordan det blir fremover: Har de fått det de skulle ha eller vil de komme igjen senere for flere undersøkelser, spør Jens Stensen.