– Staten må betale for svømmeanlegg

Det er folkehelse, rehabilitering, og det er ikke minst svømmeopplæring for skolebarn som er et statlig ansvar, slår han fast.

Etterslep og manglende utbygging av idrettsanlegg i fylket var utgangspunktet da Troms idrettskrets inviterte til seminar om utviklinga av anlegg i Harstad mandag kveld.

Lederen av idrettskretsen ser ingen særlig endring i utviklinga med nye anlegg for idretten.

– Det er et stort etterslep på bygging av anlegg og vedlikehold av idrettsanlegg. De fleste anlegg i fylket er bygd ut privat, sier han.

I Oslo er de fleste anlegg bygd ut av kommunen. Det skiller Nord-Norge fra resten av landet, mener Bjørklund.

Han peker på at det er spesielt stor mangel på store anlegg i landsdelen vår. Derfor legges det få eller så og si ingen idrettsarrangement nordpå, sier Bjørklund og kommer med kraftsalven om at staten selv må oppfylle sitt statlige ansvar for at alle skoleelever lærer seg svømming i skolen.

– Da er det bare rimelig at staten selv betaler for svømmeanlegg, sier han.

Vil ha eget anleggsfond for idretten

Troms idrettskrets har gitt 200 000 kroner i startkapital til for å etablere et eget anleggsfond for idrett og håper på ytterligere penger fra Sparebank1 Nord sitt gavefond.

– Anleggsfondet skal være søkbart for idrettslag, slik at de kan komme i gang med planarbeid som kreves for byggestart, sier Sylvi Ofstad som er organisasjonssjef i Troms idrettskrets.

Årsaken til at idrettskretsen opprettet et slikt fond er at det nå kreves ekspertise for å få søke om å få bygge et stort eller lite idrettsanlegg. Fondet skal sette idrettslagene i bedre stand til å planlegge og iverksette utbygging.

Det er Troms idrettskrets som har tatt initiativet til møter med idrettsrådene og idrettslagene i kommunene. Tilsvarende møter skal gjennomføres på Setermoen, Skjervøy og på Storsteinnes.

Troms idrettskrets har også satt av 300 000 kroner til å se på utvikling av anlegg i et eget anleggsutvalg. Idrettskretsen ser for seg en årlig konferanse med idrettsanlegg som tema. Det er for å systematisere idrettens egne prioriteringer og forsøke å få tilført penger til anleggsplanlegging og bygging av anlegg.

• Les også: Reagerer på at idrettens arkiver «låses bort»: – Kan gå utover viljen til å støtte idretten
• Les også: Idrettstopp om hemmelighold: – De har noe å skjule

Ønsker ikke endring

Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen, sier at de allerede betaler store deler av pengene som går til anlegg.

– Vi gir tilskudd på en tredjedel av kostnadene for utbygging av idrettsanlegg. I Nord-Norge gir vi også et ekstra tilskudd utover det, så totalt utgjør det rundt 40 prosent av kostnadene, sier Fredriksen.

– For oss er det ikke aktuelt å forandre på denne ordningen. Vi kan ikke ta hele regninga og samtidig bestemme hva som skal bygges. Det er fylkeskommunene og kommunene som bestemmer hvilke prosjekter det skal satses på, fordi det er de som kjenner behovene best.