NRK Meny
Normal

– Slagene som sto her var veldig viktig for frigjøringa

I dag startet den nesten ukelange markeringen av 70-årsdagen for«Den røde armés» frigjøring av Øst-Finnmark. Det med en tur til Litsa der over 10.000 soldater falt i 2. verdenskrig.

Petsamo, oktober 1944

Forflytning av tropper i Petsamo / Petchenga i oktober 1944.

Nordmenn og russere har svært ulikt syn på krigen, men i russiske Litza rett over grensen fra Kirkenes i Finnmark, var man onsdag samlet for å hedre de over 10.000 falne soldatene der.

Finnmark fylkeskommune arrangerte en ekskursjon til Litza, der man holdt en høytidelig seremoni, med taler fra både norsk og russisk side.

Markeringen er første del av en historiekonferanse, som er et samarbeid mellom Murmansk fylke og Finnmark fylkeskommune. Dette vil nå fortsette i to dager framover med foredrag og taler i Kirkenes.

Minnesmerke over falne soldater i Pechenga

Blomsterkranser er lagt ned ved minnesmerke over falne soldater i Pechenga i Russland, under markeringa av 70-årsjubileet for frigjøringa av Øst-Finnmark.

Foto: Susanne Hætta / Finnmark fylkeskommune

– Positivt for denne delen av landet

– Slagene som sto i Pechenga /Petsamo var veldig viktig for Øst-Finnmark. De fikk friheten tilbake flere måneder før resten av landet. Det var likevel utviklingen i krigen på kontinentet som avgjorde når resten av Norge ble frigjort i mai 1945, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Høybuktmoen brenner

Flyplassen ved Kirkenes, Høybuktmoen brenner etter å ha blitt satt fyr på av tyskerne.

På spørsmål om det blir lagt overdrevent stor vekt på hvor viktig slagene i Litza var, svarer Diesen at kampene ved Litsa først og fremst var viktige tilbake i 1941, da tyskerne angrep Sovjetunionen fra Finnmark.

– Hvis man tenker på betydningen av frigjøringen av Finnmark kan man godt feire og markere det som en positiv begivenhet for denne delen av landet. Det uten at vi skal overdrive betydningen for frigjøringen av resten av Norge, sier Diesen.

Her er en rask innføring i tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark

Skjebnesvangre kamper

Kampene i Litsa-dalen ved Murmansk som begynte allerede i 1941 var skjebnesvangre for Tyskland. De tyske styrkene måtte i oktober 1944 oppgi sine posisjoner på Kolahalvøya, og ble tvunget til å trekke alle sine styrker tilbake derfra.

Dette er kalt Petsamo-Kirkenesoperasjonen, da sovjetiske styrker også frigjorde deler av Finnmark, og tyskerne måtte trekke seg tilbake vest og etter hvert sørover i Norge.

FFK på krigskirkegården i pechenga

Representanter fra Finnmark fylkeskommune foran minnesmerket på krigskirkegården i Pechenga; f.v.: Reidun Laura Andreassen, Bente Haug, Ronny Wilhelmsen , Trond Magne Henriksen og Marianne Pedersen.

Foto: Susanne Hætta / Finnmark fylkeskommune

Jaget tyskerne tilbake

De sovjetiske styrkene satte i gang sin offensiv 7. oktober 1944. De tyske troppene trakk seg derfor tilbake, men etter hvert kom det til kamper i det som den gang var finske Petsamo, som i dag er russiske Pechenga.

Takket være dyktige taktiske disposisjoner klarte tyskerne å komme seg unna før de ble omringet av sovjetiske styrker.

De sovjetiske styrkene erobret Petsamo 15. oktober 1944, og de fleste tyskerne trakk seg inn i Norge der de etterhvert startet med den brente jords taktikk. De ble jaget videre av de sovjetiske styrkene som hjalp til med frigjøringen av Øst-Finnmark.

Markeringa brøt isen

Markeringen i Litsa onsdag ble holdt med flere representanter fra norsk og russisk side, der det ble holdt taler og lagt ned blomster på minnesmerket ved krigskirkegården i Pechenga.

– Frigjøringen av Øst-Finnmark er et felles positivt referansepunkt i forholdet mellom Norge og tidligere Sovjetunionen, og nå Russland. Like etter andre verdenskrig brøt jo den kalde krigen ut, og i slutten av 40-årene og begynnelsen av 50-årene så var det helt fastfrosset, sier historiker Stian Bones.

Han forteller at grensa da var totalt stengt, og ikke før den første frigjøringsmarkeringa i 1954, brøt man på mange måter isen for første gang på 10 år.

– Den la et forsonende trekk over utviklingen i årene forut, der det var stor mistenksomhet mellom Norge og Sovjetunionen. Det var også første gangen siden krigen at folk passerte grensa på Storskog.

Varangerbotn i slutten av oktober 1944

Varangerbotn i slutten av oktober 1944, da de tyske troppene var dratt. Igjen stod dette veiskiltet, som et minne om mer enn fire år med tysk okkupasjon av Øst-Finnmark.

Forsonende for Norge og Russland

I 1954 ble det brukt for å forsones mellom de to landene. Dette har skjedd siden den gang, og kanskje ser man det også som forsonende nå, tror Bones.

Til markeringen denne gangen kommer mange høytstående gjester fra både norsk og russisk side; utenriksministrene, statsminister Erna Solberg og kongen.

Hvordan brukes dette politisk nå?

– Det er et tydelig tegn at man på et så høyt nivå møtes for å markere frigjøringa nå. Vi befinner oss i en situasjon der det er et mer spent forhold igjen, da velger man å møtes på høyt nivå, for å vise at man i den situasjonen vil bevare ro og lavspenning og samles om noe som binder oss sammen - tross alt, sier Bones.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Norge /Russland» i nytt vindu

Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark

Laster innhold, vennligst vent..