Hopp til innhold

Forsker mener norsk skole henger igjen på 90-tallet

Vi trodde vi var verdensmestre på skole, men på 90-tallet ble vi avslørt som middelmådige.

Politiet gir elever undervisning

I serien 'De som faller igjennom' tar NRK for seg lærevansker i den norske skole. Illustrasjonsbilde.

Foto: Tomas Berger / NRK

Internasjonale skoleundersøkelser, som for eksempel PISA, viste at mange elever hadde betydelige lese- og skrivevansker på skolen allerede på 90-tallet.

– Min påstand er at den gangen gjorde vi ikke de rette tingene.

Prorektor Egil Gabrielsen, Universitetet i Stavanger

Prorektor Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger er kritisk til hvordan vi takler lesevansker.

Foto: T.Haga, UIS

Det sier nestor innenfor leseforskning i Norge, Egil Gabrielsen.

Han er tilknyttet lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og har forsket på lesevansker en mannsalder.

Glemte lese- og skriveopplæringen

– Nå er det jo ikke slik at alle har store lese- og skrivevansker, men dagens situasjon antyder at vi gjorde noen feil den gangen.

Gabrielsen viser til at skolemyndighetene senket skolealderen fra syv- til seks år.

– Men uten at det ble ikke gitt gode nok beskjeder om hvordan dette skulle påvirke lese- og skriveopplæringen, sier han.

Voksne overraskelser

NRK har sett på tall fra Grunnskolens informasjonstjeneste (GSI) i perioden 1993–2013.

De viser at antall barn som får spesialundervisning i grunnskolen er mer enn doblet på 20 år.

I dag får nesten 53.000 elever, eller ni prosent av elevene, i grunnskolen spesialundervisning.

Slik har det vært de siste tre årene nå, noe som er en uønsket utvikling blant lærere, forskere og politikere.

– Jeg har jobbet mye med undersøkelser av hvordan voksne leser, og der kommer vi overraskende godt ut internasjonalt. For selv om mange leser dårlig i forhold til kravene som stilles av samfunnet i dag, så er resultatene bedre i Norge enn ellers i verden, forteller Gabrielsen.

Middelmådige

– Nå har du forsket på dette siden 1970-tallet. Hva er det som overrasker deg mest?

– Ja, det er det at vi var så middelmådige. Vi trodde vi hadde et skolesystem som var verdens beste. Noen tiltak ble satt i gang, men vi har fortsatt et godt stykke igjen.

– Hvilke tiltak tenker du på da?

– Forskningen sier at vi bør satse på å hjelpe barn så tidlig som mulig i skoleløpet og helst FØR skolestart. Det er kjempeviktig, men vi gjør det for lite i dag.


– Kan lærerne nok?

Tall fra GSI støtter den påstanden. Her kan vi se at det fortsatt brukes mest penger på elever med lese- og skrivevansker i 10. klasse, minst til dem som går i 1. klasse. I Finland gjør de det motsatte.

– Tendensen er en "vente og se"- holdning og den holder ikke, mener Gabrielsen.

Han viser til at når barn ikke får hjelp tidlig mister de motet.

– Det kan være mange grunner til at et barn ikke lærer seg å lese og skrive. Det kan være en svak lærer som ikke klarer å fange opp og gjøre noe med problemene. For det nytter ikke å knekke "bare" lesekoden. Det som skjer etterpå er like viktig. En god leser, leser mye.

– Så er spørsmålet om vi har nok kompetent pedagoger å sette inn i denne viktige jobben, sier han.

Foreslår intensivkurs

– Svaret vil være urovekkende. Vi har skoler uten kompetente lærere som kan gi en god nok støtte til barnet. Vi vet også at en del spesialpedagoger må dekke opp sine timer med ufaglærte vikarer, sier Gabrielsen.

Han mener mange barn ville ha bedre utbytte av intensive kurs, i stedet for spesialopplæring spredt ut over hele året.

Lesetrening på Borkenes skole

Borkenes skole i Kvæfjord har en litt annen innfallsvinkel til elever med lærevansker.

Halvorsen er enig

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, sier til NRK at tidlig innsats må prioriteres.

– Det som bekymrer oss særlig er at så få barn får hjelp tidlig. Under fem prosent får hjelp på første trinn, mens i tiende er tallet økt til 12 prosent, sier Halvorsen.

– Det betyr at det er mange barn vi ikke klarer å gi god nok tilpassa undervisning, innrømmer Kristin Halvorsen.

Egil Gabrielsen mener vi ikke må male alt svart.

– Det er eksempler på skoler som takler dette godt, og de politiske signalene er tydelige. Men det tar tid å "snu skuta", sier han.

Kristin Halvorsen pressekonferanse samordna opptak

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener lese- og skrivevansker må tas tidligere.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Flere nyheter fra Troms og Finnmark