– Situasjonen med lakselus er laksenæringens hovedutfordring. Vi må ha en føre-var-tilnærming når det gjelder hvilke effekter behandling mot lakselus har på miljøet, særlig som følge av forbruket av lusebehandlingsmidler, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Nærings- og fiskeridepartementet skriver i et brev til Fiskeridirektoratet og Mattilsynet at de er kjent med flere utfordringer ved bruk av lusebehandlingsmidler, som skal hindre lakselus.
Derfor ber departementet aktørene om å komme med forslag til tiltak som kan motvirke negative miljøeffekter.
Blant annet ønsker de at det blir sett nærmere på
- bruk av den såkalte kombinasjonsmetoden
- bruk av lakselusemidlene flubenzuron
- tømming av avlusningsvann fra brønnbåt.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker, her under et besøk i Øygarden Hordaland.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixBruk av kombinasjonsmetoden
Legemidlene azametifos og pyretroider er en måte å behandle lakselus, som skal gis til fisken i en bestemt rekkefølge og et gitt blandingsforhold.
Men en masteroppgave fra Universitetet i Bergen har gitt departementet innsikt i at når de to legemidlene gis i en kombinasjon, vil toksiteten for andre organismer i miljøet kunne bli langt mer alvorlig enn om midlene anvendes hver for seg.
– Vi er kjent med at oppdrettere benytter andre kombinasjoner av preparatene enn det som omtales som «Kombinasjonsmetoden». Vi er bekymret hvis bruk av slike uprøvde «cocktails» brer om seg, som kan gi alvorlige, toksiske effekter, skriver de.
Dermed ber de om forslag til tiltak for å stanse bruken av kombinasjonen azametifos og pyretroider, inntil de har mer kunnskap om konsekvensene.
Kan påvirke rekene
Flubenzoroner er et lakselusmiddel som gis i fôret. 30 prosent av middelet tas opp i tarmen til fisken, mens resterende går gjennom fordøyelsessystemet, og blir med avføringen ned under merdene.
Forsøk viser at middelet spres til et begrenset område og at børstemark ikke påvirkes negativt av stoffene.
– Men reker kan være sensitive for langtidseksponering, og det er behov for mer kunnskap om effektene av midlene over tid, mener departementet.
Brønnbåter bruker hydrogenperoksid til behandling mot lakselus, og behandlingsvannet slippes ut fra brønnbåten i fart for å sikre rask fortynning av konsentrasjonen.
Det skal ikke foreligge noe som tilsier at utslippet har negativ effekt på reker eller andre organismer når det tømmes under fart.
– Men vi mener behandlingsvannet ikke bør tømmes i nærheten av rekefelt og gyteområder, og ber direktoratet vurdere om en slik veiledning kan inntas i forskrift, skriver de.
Kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Are Kvistad.
Foto: Sjømat Norge– Vil bort fra legemidlene
Landsforeningen Sjømat Norge er enig med Aspaker om at kontroll på lakselus er den største utfordringen i laksenæringen i dag.
Bekjempelse av lusen er det som avgjør om et oppdrettsanlegg skal få vokse, og Sjømat Norge har stor forståelse for at departementet ønsker å være føre-var.
– Men vi som næring ønsker å komme bort fra legemidlene, og har en langsiktig strategi med å få satt inn tiltak som ikke innebærer bruk av legemidler. Vi vil heller bruke høyteknologi og lavteknologi, som laser, ultralyd men også å trekke duker rundt merdene slik at lusen ikke kommer inn, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad.
