Hopp til innhold

– Folk i nord blir satt opp mot hverandre

Mediene tenker ikke nok på debatten som oppstår etter oppslag om samiske rettighetsspørsmål, mener høyskolelektorer i mediefag.

Samedebatt illustrasjon

Høyskolelektor i mediefag, Stine Sand Eira mener at nordmenn blir satt opp mot samer gjennom medienes dekning av blant annet reindriftens krav om eiendomsrett.

Foto: Bildemontasje: NRK/Eilif Aslaksen

Høyskolelektor i mediefag ved Høgskolen i Finnmark, Stine Sand Eira mener media skaper et overdrevet bilde av konflikt når de omtaler samiske rettighetsspørsmål.

– Det har blitt en debatt som i altfor stor grad setter nordmenn opp mot samer. Det er nesten ikke en dag uten diverse leserinnlegg eller saker i avisa som går på samer mot nordmenn. Det er en generalisering som jeg tror mange ikke kjenner seg igjen i, sier Sand Eira.

Debatten er viktig, men media bidrar ikke til å spre kunnskap om hva som ligger bak konfliktene.

Stine Sand Eira, Høyskolen i Finmark

– Fokuserer på ytterpunkter

Eira mener debatt om samiske rettigheter er svært viktig, men hun er kritisk til medienes kildebruk.

– Ofte trekkes en person fra reindrifta frem som en representant for alle samer. Man sier at " samer krever", som om samer er en homogen gruppe. Det blir veldig unyansert. Etter slike saker kommer det ofte et ras av rasistiske kommentarer på nettet.

Eira sier media er raske til å fokusere på ytterpunktene i konflikter, uten å vise hva som ligger bak.

– Debatten er viktig, men media bidrar ikke til å spre kunnskap, sier hun.

Folk er lei

Sand Eira tror folk er lei av fokus på ytterpunktene rundt samiske spørsmål.Hun etterlyser en mer nyansert fremstilling.

– Man kunne hatt flere perspektiver. Ikke bare artikler der man setter en person opp mot en annen. Se heller for eksempel på hva som er bakgrunnen til at reindriftsutøvere krever eiendomsrett til et område, sier høyskolelektoren.

Eira tror fokusen på ytterpunktene i konflikter også bidrar til at viktige stemmer blir holdt tilbake i debatten.

– Man skal være veltig tykkhudet for å tåle kommentarene som kommer i etterkant av slike saker, sier hun.

Veldig mange skygger unna debatten. Det fører til at det som står igjen blir unyansert, og de som roper høyest høres veldig godt.

Kari Karstensen, redaktør i Finnmarken

Alvorlige påstander

Per Edgar Kokkvold

Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold mener at dersom Sand Eiras påstader stemmer, er det alvorlig.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

Leder i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier disse påstandene er alvorlige.

– Dersom Sand Eiras beskrivelse er korrekt, så er ikke det bra. Mediene skal speile samfunnet. Man skal være konfliktorientert, men man skal ikke tegne et bilde som er fjernt fra virkeligheten, sier Kokkvold.

– De som roper høyest høres veldig godt

Redaktør i Finnmarken, Kari Karstensen, er ikke enig i påstandene om at media er unyansert i sin omtale av samiske tema.

– Jeg mener at vi i en avis som Finnmarken speiler veldig mange sider av det samiske samfunnet, og slett ikke bare konflikter. Vi rapporterer om positive ting som skjer i de samiske samfunnene innenfor det området vi dekker. Og det gjelder de andre lokale mediene her også.

Selv om redaktøren mener mediedekningen er god, etterlyser hun at flere tar opp saker som gjelder samiske spørsmål.

KAri Karstensen

Redaktør i Finnmarken, Kari Karstensen mener de lokale mediene i Finnmark dekker store deler av det samiske samfunnet.

Foto: Ingerid Jordal/Finnmarken

– Jo flere seriøse aktører som deltar i en debatt, jo bedre og mer fruktbar blir debatten. Veldig mange skygger unna, og de fører til at det som står igjen blir unyansert, og de som roper høyest høres veldig godt.

Uheldig utvikling

Men høyskolelektor Stine Sand Eira tror debatten allerede er så forsuret at mange er redde for å bidra.

– Mange blir skremt fra å stille opp i media, fordi det kommer så mange hissige, og dels rasistiske kommentarer i etterkant. Og det er jo ikke en heldig utvikling.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark