– Rektorer skal ha nektet lærere å melde fra til barnevernet

Loven sier at lærere skal kunne melde fra til barnevernet uten hinder dersom de mistenker at barn blir utsatt for overgrep. Men i Harstad hevder lærere at ledelsen har prøvd å hindre dem. Et klart brudd på loven, mener Utdanningsforbundet.

Skolegård

SKAL HA HINDRET: Lærere i Harstad kommune hevder de har opplevd at skoleledelsen har hindret dem fra å sende inn bekymringsmelding til barnevernet.

Foto: Roald / SCANPIX

– Jeg fikk beskjed om å vente og se an situasjonen da jeg ville melde en sak til barnevernet. Da meldte jeg heller fra på egen hånd. Det er jo det som er vår plikt, sier en lærer ved en skole i Harstad til NRK.

Både barnevernloven og opplæringsloven er tydelig: Dersom en lærer mistenker at et barn blir utsatt for overgrep, mishandling eller andre lovbrudd, skal vedkommende melde fra til barnevernet, uten innvirkning fra noen andre.

Men slik opplevde altså ikke læreren i Harstad det.

– Vi har fått muntlig beskjed om at vi skal drøfte mulige bekymringsmeldinger med en leder. Da kan vi få spørsmål om vi virkelig vil melde fra om saken, og hva hensikten er, forteller læreren, som ønsker å være anonym.

– Hensikten er jo å melde fra fordi vi er bekymret for barna. Da er det dumt at ledelsen mener vi heller skal vente og se an situasjonen, fortsetter hun.

– Hva skjedde da du meldte fra til tross for at du fikk beskjed om å se an situasjonen?

– Jeg fikk kjeft.

Utdanningsforbundet i Harstad har fått meldinger om flere lignende tilfeller. De mener skoleledelsen bryter med lovverket med slike rutiner.

Nekter for det

Rektorene ved de to skolene der lærere skal ha blitt hindret i å melde fra til barnevernet avviser påstandene.

– Enhver lærer hos oss skal melde fra til barnevernet på eget grunnlag. Dersom de er usikre, kan de gå via rektor eller nærmeste leder for å be om råd. Men vi har ingen krav som sier at slike bekymringsmeldinger skal via rektor, sier Peder Johnsen, rektor på Kila barneskole.

Du er sikker på at det ikke oppfattes som et krav?

– Ja, det er jeg helt sikker på.

Rektor ved Kanebogen skole benekter også slike rutiner, men ønsker ikke å uttale seg videre i saken.

Heller ikke rådmann for skolesaker i Harstad kommune, Henry Andersen, kjenner til slike rutiner i kommunen.

– Jeg har fått en melding fra Utdanningsforbundet og sjekket det opp med de aktuelle skolene. Prosedyrene er slik at lærerne er pliktig til å melde fra på eget initiativ. Så er det i noen tilfeller naturlig å diskutere med nærmeste leder eller rektor, om de mener det er grunn til å sende inn bekymringsmelding. Retningslinjene sier ikke at lærene må oppsøke skoleledelsen før de sender en bekymringsmelding.

Andersen setter likevel pris på henvendelsen fra Utdanningsforbundet.

– Vi setter pris på at de peker på enkelte svakheter i våre styringsverk. Men i denne saken er det ikke tvil om hvordan vi håndterer det. Vi følger regelverket.

Flere tilfeller

Morten Rennemo i Utdanningsforbudnet i Harstad ser likevel alvorlig på meldingene de har fått.

– Stort sett fungerer systemet for varsling til barnevernet fint, men vi er kjent med at skoleledelsen skal ha nektet lærere å sende bekymringsmeldinger til barnevernet. Det synes vi er bekymringsfullt, sier Rennemo.

Han sier at lærerne har tatt kontakt med Utdanningsforbundet, som er deres yrkesorganisasjon, for å få råd i en vanskelig situasjon.

I tillegg til å skulle ha blitt hindret i å sende inn bekymringsmelding til barnevernet, har Utdanningsforbundet fått henvendelser om at lærerne må ta kontakt med skoleledelsen, og få tillatelse til å sende inn bekymringsmelding.

Selv om loven sier at lærerne skal sende inn bekymringsmelding uten ugrunnet opphold.

– Det er veldig spesielt at ledere i skolen ikke forholder seg til opplæringsloven. Den er der for elevens beste, ikke for å bevare skolens rykte. Vi kan ikke gjøre annet enn å si fra på rådhuset, noe vi har gjort flere ganger, sier Rennemo.

Også Utdanningsforbundet sentralt har registrert slike rutiner flere steder.

Morten Rennemo i Utdanningsforbundet

ALVORLIG: Morten Rennemo i Utdanningsforbundet i Harstad har sendt flere henvendelser til Harstad kommune om at lærere har blitt nektet å sende bekymringsmelding til barnevernet.

Foto: Nils Mehren/NRK

– Det kan naturligvis argumenteres for at dette er bra, ettersom det åpner for samtaler og avveininger i saker som er krevende. Men en instruksjon om at melding skal foregå på en bestemt måte, er i alle fall ikke hjemlet i loven. Ansvaret ligger til syvende og sist på den enkelte ansatte, sier Nina Hulthin i Utdanningsforbundet.

Hun understreker at dette ikke er noe som skaper store utfordringer i Skole-Norge.

Kan få konsekvenser

Også Redd Barna reagerer på påstandene fra lærerne i Harstad og Utdanningsforbundet.

– Dersom det er sånn at skoleledelsen nekter lærere å sende inn bekymringsmeldinger, er det for det første ulovlig. Men det kan jo også føre til at barn som er utsatt for overgrep ikke får hjelpen de har rett på, sier Silje Vold, spesialrådgiver for beskyttelse mot vold og overgrep i Redd Barna.

Silje Vold

LURT MED RETNINGSLINJER: – Det kan være lurt med retningslinjer for hva man skal gjøre når man er bekymret for et barn. Både nyansatte og mer erfarne ansatte kan være i tvil om hvordan de skal gå frem, sier Silje Vold i Redd Barna.

Foto: Redd Barna

Redd Barna får ofte henvendelser fra personer som jobber med barn, der de lurer på om de skal sende bekymringsmeldinger eller ikke.

– Det handler ikke nødvendigvis om uklarheter i loven, men heller at de er redd for å ta feil, sier Vold.

Merete Jenssen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark kjenner ikke til at de fått henvendelser som handler om at lærere eller noen andre har blitt hindret i å melde fra til barnevernet.

– Vi får en del henvendelser fra skoler, barnehager, eller andre institusjoner, om bekymringsmeldinger. I de fleste tilfellene er det for å få veiledning om det er grunnlag for å sende en bekymringsmelding eller ikke, sier Merete Jenssen, leder for barnevernsseksjonen hos Fylkesmannen, og fortsetter:

Merete Jenssen

GOD KONTROLL: Kunnskapen blant dem som jobber med barn har blitt bedre når det gjelder rutiner og regler for bekymringsmeldinger. Det mener Merete Jenssen, seksjonssjef for barnevern hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Foto: Kristine Østvold / Fylkesmannen i Troms og Finnmark

– Og som oftest er det grunnlag. Bekymringsmeldinger skal sendes når du sitter med en reell mistanke om at et barn er utsatt for eksempel for vold eller omsorgssvikt. Så skal barnevernet og eventuelt politiet ta seg av videre vurderinger og etterforskning. Det er bedre å melde fra en gang for mye, enn en gang for lite.