Allerede før 07.00 fredag morgen var Øyvind Bakkeby Moe gjest i NRK Troms' morgensending. Etter et kort intervju hoppet han på sykkelen for å begynne på strekning Tromsø-Harstad.
– Jeg satt og dagdrømte i vinter, og gledet meg til sykkelsesongen. Da tenkte jeg at jeg skulle til Festspillene i Harstad. Kanskje det hadde vært en tur? Selv tenkte jeg at det er i lengste laget, men så glapp det ut av meg på kontoret, og nå er jeg nesten klar for avgang. Jeg gruer meg noe forferdelig, sa Bakkeby Moe til NRK like turen skulle starte.
I overkant av elleve timer senere ankom han Harstad til jubel fra folk som ventet på ankomsten til Bakkeby Moe.
– Nå er jeg glad, brøt han ut bare sekunder etter ankomst.
– Har du vondt i rumpa, spurte én av dem som ventet på han.
– Jeg har vondt i rumpa, og veldig vondt i knærne!
Håpte på å sykle fortere
– Nå er jeg glad. Rett og slett, sa Bakkeby Moe etter å endelig ha fullført sykkelturen Tromsø-Harstad.
Foto: Nils Mehren / NRKBakkeby Moe, som til daglig er sjef for Nordlysfestivalen i Tromsø, hadde på dette tidspunktet vært på sykkelen i 11,5 time. Med en distanse på 30 mil tilsvarer det 26,2 kilometer i timen.
– Jeg er litt misfornøyd. Men jeg er et konkurransemenneske da, sier han med et smil om munnen før han legger til:
– Nei, det var så mye stopp underveis. Da gikk jo snittfarten ned. Jeg skylder på det.
– Det kunne vært høyere med andre ord?
– Nei, det kunne ikke det, sier han etterfulgt av en god latter.
Soleklar tangering av personlig rekord
For mange er nok stuntet noe spesielt. De fleste ville nok foretrukket et litt enklere og mer avslappende fremkomstmiddel.
Det blir ikke mindre sprøtt at han aldri har vært i nærheten av å sykle 30 mil på en og samme strekning tidligere.
– Jeg har tidligere syklet 18 mil. Det var riktignok med mye fjell, men jeg har aldri vært i nærheten av denne lengden, sier han.
Men til tross for å knuse sin tidligere rekord med 12 mil, en sår rumpe og noen enda vondere knær kunne Bakkeby Moe slå til med en spøk som fikk alle de oppmøtte til å flire.
– På første konsert blir det stående ovasjoner, og jeg kommer ikke til å sette meg.
