NRK Meny
Normal

– Overgrep er spesielt vanskelig i små samfunn

Ristin Rávdná Kemi har både forsket på og jobbet med overgrepsutsatte barn. Hun mener noe må gjøres for å ta vare på samiske barn som utsettes for overgrep.

Marion Anne Knutsen

Marion Anne Knutsen (29) har mottatt hundrevis av kommentarer og støtteerklæringer etter at hun sto fram i VG og på Dagsrevyen og fortalte om overgrep i Tysfjord.

Foto: NRK

– Politikere og fagfolk har hevdet at man tar vare på hverandre og beskytter hverandre i samiske familier, og det stemmer gjerne i praktiske gjøremål som bygging og økonomi. Men når det kommer til følsomme temaer som overgrep og incest, blir det dysset ned, sier Ristin Rávdná Kemi.

Ristin Kemi

Ristin Rávdná Kemi tror overgrep kan være ekstra vanskelig for samiske barn.

Foto: Indre Finnmark Familiesenter

Hun jobber som familieterapeut i Bufetat i Finnmark, og har blant annet skrevet hovedfagsoppgave om samiske barns oppvekst i familier med rusproblemer.

– Min erfaring er at slekta og familien rygger unna når slike skam- og tabubelagte hendelser dukker opp. I stedet for å bryte inn, skygget de banen, sier hun.

Ekstra vanskelig for samiske barn

I helgen sjokkerte VG med sin fortelling fra Tysfjord kommune i Nordland. Elleve kvinner og menn, alle lulesamer, fortalte om overgrep som skal ha vært dysset ned av hensyn til gjerningspersonen, bygda eller den læstadianske menigheten. I alt har avisen fått kunnskap om 47 historier fra kvinner og menn som alle hevder de er blitt utsatt for overgrep i barne- og ungdomsårene.

Kemi tror myten om det sterke samholdet i samiske familier kan gjøre det vanskelig for samiske barn som blir utsatt for overgrep.

– Som sagt snakker vi ofte om hvor flinke samiske familier er til å ta vare på hverandre. Når noen utsettes for overgrep, og ikke opplever å bli trodd eller tatt vare på, får det en dobbel effekt. For det første føler de skam på grunn av overgrepene. I tillegg føler de skam fordi familien ikke tar vare på dem, sier hun.

Hva må til for å gjøre noe med dette?

– Vi må anerkjenne at samer er laget av det samme stoffet som alle andre. At også de synes slike temaer er vanskelig. Vi må få samer til å ta opp slike ting med familien sin. Og vi som fagfolk må anerkjenne problemet med at ting dysses ned.

Ikke et samisk fenomen

Siv Kvernmo.

Siv Kvernmo, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

– Samiske barn som har vært utsatt for overgrep må få et hjelpetilbud på deres eget språk, og i nærområdet deres der man tar hensyn til kulturen barna lever i. Det sier Siv Kvernmo, professor i barne- og ungdomspsykiatri ved UiT Norges arktiske universitet. Hun viser til forskning som slår fast at seksuelle overgrep ikke er et samisk fenomen. Samtlige 10-klassinger i Nord-Norge ble i perioden 2003–2005 spurt om overgrep.

– Det ikke er flere overgrepstilfeller i samiske samfunn sammenlignet med norske. Forskningen viser heller ingen forskjell i de tre fylkene i Nord-Norge, sier Kvernmo.

Hun mener likevel at det er spesielt viktig å få ut informasjon om at overgrep er ulovlig til barn som lever i mere lukkede miljøer, der det er mindre åpenhet rundt seksualitet og grensesetting.