Hopp til innhold

– Om folk er så tilhengere av gruvedrift kan de grave etter malm under Stortinget

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš tar opp betent tema i ny forestilling.

Anja Bjørnstad og Ingá Márjá Sarre

Anja Saiva Bongo Bjørnstad (til venstre) spiller hovedrollen i «Hevn». Her sammen med Ingá Márjá Sarre.

Foto: Aslak Mienna/ Beaivvas

Debatten om gruvedrift i samiske områder havner i høst på teaterscener både i Norge og Sverige. Fredag kveld har det samiske nasjonalteatret Beaivváš i Kautokeino premiere på det nyskrevne stykket «Hevn».

Forestillinga tar for seg hva som skjer med enkeltmennesker og familier når gruveindustrien gjør sitt inntog i et lite lokalsamfunn, og der hovedrolleinnehaveren blitt dratt mellom ulike interesser.

– Mine foreldre (i forestillinga, journ anm.) er mot gruvedrift, mens min onkel tror at gruvedrift vil hjelpe samfunnet. Man blir litt molefonken og frustrert. Hvorfor skal folk utenfra komme og bestemme over oss og vår levemåte, spør Beaivváš-debutant Anja Saiva Bongo Bjørnstad.

Spøkelsesby

Sven Henriksen

Dramatikeren Sven Henriksen jobbet ved Beaivváš for første gang på 80-tallet. Nå har han både skrevet og spiller også i 'hevn'.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

«Hevn» er skrevet av dramatiker Sven Henriksen og tar for seg et av de mest aktuelle og betente temaer i Sápmi for tiden, om gruvedrift versus tradisjonelt samisk levesett. Ifølge Sven Henriksen handler det om å ikke bare tenke med lommeboka.

– Vi må tenke litt med hodet og hjertet også. Hvis man tar mer og mer av arealet som behøves for å utøve den tradisjonelle reindriftsnæringa, hva sitter man igjen med da? I en kort periode vil man få arbeidsplasser og penger. Etterpå tror jeg stedet vil bli liggende som en spøkelsesby, sier Henriksen til NRK.

Ifølge teatersjef Rolf Degerlund er konflikten mellom gruvedrift og urfolk universell.

Rolf Degerlund

Rolf Degerlund overtok som Beaivvášsjef ved nyttår. Han har regien på 'Hevn'.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

– Det er viktig med dialog og på hvem sine vilkår gruvedriften skjer, sier Degerlund.

– Aggressiv gruvepolitikk

Også i Sverige har gruvedrift i samiske områder skapt debatt de siste åra. I 2013 var det en rekke demonstrasjoner mot planene om malmgruve i Kallak i Jokkmokk kommune. Frykten er at en gruve i Kallak vil fortrenge reindrifta i området. Spørsmålet om gruvedrift er fortsatt til vurdering hos den svenske regjeringen.

Samtidig er Giron Sámi Teáhter på turne i Sverige med den gruvekritiske forestillinga «Dagbrott».

Sarakka Gaup

Skuespilleren Sarakka Gaup er opprinnelig fra Kautokeino. Hun jobber nå for det samiske teatret Giron i Kiruna.

Foto: Carl Thorborg

– Her i Sverige er gruvepolitikken aggressiv. Og da er det ekstra trist å se at den går ut over områder der det bor urfolk, sier skuespiller Sarakka Gaup til NRK.


Både i Norge og Sverige sier mange i de samiske områdene ja til gruvedrift fordi man håper på nye arbeidsplasser og gode inntekter til fattige lokalsamfunn. Anja Saiva Bongo Bjørnstad er uenig, og kaller tankegangen kortsiktig.

– Hva med naturen, hva med de kommende generasjoner? Som jeg sier i stykket: vi har jo prøvd gruvedrift i dette området før, og det gikk jo ikke så bra. Om folk er så tilhengere av gruvedrift, ja, da kan de grave etter malm under Stortinget, sier Bjørnstad.

Hevn har premiere i Kautokeino 7. oktober. Forestillingen skal så ut på turné i både Norge og Sverige.