– Vi opplever at vi kan få en dom i en voldtektssak i tingretten, men dersom saken ender opp i lagmannsretten blir det vanskelig, sier førstestatsadvokaten i Troms og Finnmark, Lars Fause.
Siden 1887 har saker i lagmannsretten med en strafferamme på over seks år blitt avgjort av en jury bestående av ti vanlige personer, såkalte lekmenn.
En arbeidsgruppe fra Riksadvokaten fant i 2007 at over halvparten av voldtektsdømte blir frikjent i lagmannsretten.
Fra nyttår har Stortinget bestemt at domstolen skal gå bort fra den ordningen. Nå skal slike saker avgjøres av to fagdommere og fem lekdommere.
– Det tror jeg vil føre til flere korrekte domfellelser i voldtektssaker. Når det skjer vil nok terskelen for å ta ut tiltale justeres ned. Vi har nok henlagt flere saker enn vi mener var rett. Men jeg tror som sagt at vi nå vil få flere voldtektssaker i domstolen, fordi vi har større tillit til at retten vil avsi korrekt avgjørelse.
Et av argumentene for endringene er at dommene nå skal begrunnes skriftlig.
– Per i dag skal juryen bare svare ja eller nei på skyldspørsmålet, uten en begrunnelse. Jeg tror den nye ordningen vil føre til flere korrekte dommer. Påtalemyndigheten vil nok også justere terskelen for å ta ut tiltale i slike saker, sier Fause.
– Rent lotteri
Andrea Voldum og June Holm har begge stått frem med sine voldtektshistorier, og står bak stiftelsen Vi tror deg. De ønsker endringen velkommen.
– Vi vet at mange som er utsatt for voldtekt føler det er rent lotteri hvor vidt noen blir dømt eller ikke. Jeg tror endringen som trår i kraft etter nyttår vil være riktig for rettssikkerheten, sier Holm.
Andrea Voldum opplevde at tre menn først blei dømt for å ha voldtatt henne, og deretter frikjent i to runder i lagmannsretten. Frifinnelsene vekte sterke reaksjoner over hele landet.
– Møtet med rettssystemet kan være en stor belastning, først og fremst fordi du må møte gjerningspersonen eller -personene igjen. I tillegg stiller ofte forsvarerne spørsmål som er vanskelige og ubehagelige å svare på, sier Voldum.
– Jeg mener det er positivt at retten nå må komme med en begrunnelse for sin avgjørelse, i tillegg tror jeg ikke at medlemmene i en jury forstår loven godt nok til å kunne avsi korrekt dom, fortsetter hun, og får støtte av Lars Fause.
– Er du jurist kan du ikke sitte i en lagmannsjury. Det betyr samlet sett at den faglige kompetansen til å avgjøre slike spørsmål er varierende, sier Fause.
Andrea Voldum t.v. og June Holm forteller at mange voldtektsofre føler at en rettssak kan oppleves som et nytt overgrep.
Foto: Espen SolliTviler på flere dommer
Marius Dietrichson, styreleder for forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener det er galt å gå bort fra at et flertall av vanlige folk skal avgjøre skyldspørsmålet i en straffesak. Dietrichson tror heller ikke endringene vil få en vel merkbar effekt på utfallet av straffesakene.
– Det er ingen rettsstat som innfører endringer for å oppnå flere domfellelser. Jeg tror avgjørelsene i sakene vil bli de samme, sier han.
Marius Dietrichson, styreleder for forsvarergruppen i Advokatforeningen tviler på at endringene i lagmannsretten vil få store utslag i straffeutmålingene.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
