I årevis har gammelt atomavfall og utrangerte atomreaktorer på Kola-halvøya skapt hodebry for norske myndigheter. I en ny dokumentar stiller Natur og ungdom spørsmål ved Norges bruk av penger på å bedre sikkerheten. Norske og russiske myndigheter er nemlig uenig i konsekvensene av pengestrømmen fra Norge.
– På russisk side bruker man pengene fra Norge som argument for å utvide levetiden til de fire reaktorene ved verket, mens man på norsk side benekter at pengene bidrar til dette, sier Oskar Njaa som er energimedarbeider i Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt.
Han syns det er vanskelig å vurdere hvor farlig anlegget faktisk er og hvor store konsekvenser et utslipp kan få, men er bekymret.
– Hvis en katastrofe først er ute er det en lokal apokalypse, sier Njaa som understreker at det er mange variabler for hvor alvorlig en ulykke vil kunne bli.
(Saken fortsetter under videoen)
For dårlig varsling
– Hvor lang tid russerne bruker på å varsle om en ulykke, vindforhold og størrelse på utslippet er alle variabler som vil være med å spille inn på utfallet, sier Njaa.
- Les også: Ble ikke varslet etter brann i atomubåt
På norsk side mener man at de over 1,5 milliarder kronene som er brukt på atomsikkerhet ikke har vært med på å forlenge levetiden til atomkraftverket, og at man får viktig dialog med russerne gjennom sikkerhetssamarbeidet. Dette bestrider nå Natur og ungdom i dokumentaren.
– Vi tror Norge har hederlige intensjoner med pengebruken, men vi ser helt klart at det bidratt til å øke levetiden, sier Njaa i Natur og ungdom.
Vikarierende motiver
Han tror at den store pengebruken for atomsikkerhet som startet på 90-tallet, er blitt en dårlig vane for Norge.
– Må man virkelig betale for sikkerhetssamarbeidet, og hva får man egentlig igjen for det, spør Njaa som tror norske myndigheter har andre motiver enn sikkerhet også.
– Vi finner ut i filmen at norske myndigheter bruker sikkerhetssamarbeidet for å ha en god fot inne med russerne i nord, forklarer Njaa.
I oktober i år fikk den siste reaktoren på Kola kjernekraftverk utvidet sin levetid til 2039. Dermed kjøres altså alle de fire reaktorene på kraftverket på overtid. Reaktor nummer 3 har fått sin konsesjon utvidet til 2026. De to eldste reaktorene går allerede på utvidet levetid til 2018 og 2019. Det er det statlige selskapet Rosatom som driver kraftverket.
– Bidrar ikke til økt levetid
I dokumentaren avviser statssekretær i Utenriksdepartementet Bård Glad Pedersen at norske penger bidrar til økningen i levetiden man har sett de siste årene.
– Det er det ikke, det sier de ikke ved atomkraftverket. Vi bidrar med noen prosjekter og prøver å innrette det slik at det ikke bidrar til økt levetid, men økt sikkerhet, sier Glad Pedersen.
Rasmus Hansson i Miljøpartiet De grønne er av en annen oppfatning.
– Når atomselskapet faktisk kan utvide virksomheten sin og får penger fra Norge, så er norske penger en del av den utvidelsen, sier Hansson.
Også Nils Bøhmer i Bellona mener de norske midlene til atomsikkerhet har bidratt til økt levetid.
– Den økte sikkerheten brukes som argument for en forlengelse, så vi mener den norske støtten aktiv har bidratt til økt levetid, sier Bøhmer i filmen.
- Les også: Uklar beskjed om atomkraftverk
- Les også: Utgjør stadig større fare for Norge