NRK Meny
Normal

– Nordøstpassasjen er ingen ny Suezkanal

Varierende isforhold er noe av årsaken til at det ikke ventes stor trafikk av skip gjennom Nordøstpassasjen denne vinteren. En trafikk som likevel kan være viktig for Norge.

Nordøstpassasjen

Ved å seile gjennom Nordøstpassasjen (rød strek) kan skipene komme seg vesentlig raskere mellom Asia og Europa, sammenlignet med ruten gjennom Suezkanalen (blåstrek). Isforholdene i nord gjør dette likevel problematisk.

Foto: Grafikk: Lene Sæter / NRK

– Det er stor interesse for informasjon om nordlig sjørute blant norske rederlag. Men det er også en erkjenning av at det vil ta lang tid før dette er kommersielt interessant. Heller ikke i år har norske skip seilt gjennom her, sier Benedikte H. Næss, kommunikasjonsrådgiver i Norges Rederiforbund til nettsiden BarentsWatch.no.

Det er ugunstige isforhold i den nordlige sjørute (NSR) som i år har skapt vansker for skipstrafikken, og det ventes derfor ikke stor transitt av varer mellom Europa og Asia via denne ruten.

Langt unna Suez-tall

En tanker i Arktis.

En tanker på vei gjennom arktisk farvann. - Men det er lenge til det blir noe klondyke i nord, mener forsker Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier.

Foto: Colourbox

Nordøstpassasjen har åpnet seg mer opp de siste årene ettersom isen har minket, og vilkårene for skipstrafikk denne veien har blitt bedre.

Likevel regner man ikke med at dette blir den nye Suezkanalen i nord. Noe forsker Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) også slo fast i november.

– Vi snakker om kanskje 100-200 seilinger i sesongen. Det er langt derfra og til trafikken gjennom Suezkanalen, som har mellom 18.000 og 20.000 seilinger i året, sa Hilde til NRK.

– Det blir stadig mindre havis i Arktis. Men det er stor variasjon fra år til år. De vanskelige isforholdene i 2014 står i sterk kontrast til russernes annonsering av nærmest isfrie somre for få år tilbake, sier Gunnar Sander, stipendiat ved Universitetet i Tromsø, til nettstedet.

Likevel viktig for Norge

Arktis

Den nordlige sjørute vil uansett stor trafikkøkning bare utgjøre en marginal del av sjøtrafikken

Selv om trafikken forbi norskekysten ikke blir like stor som antatt, går flere skip til og fra havner i Sibir. Der fraktes det nå mineral og det planlegges frakt av LNG (Liquid Natural Gas) etter hvert.

Og selv om ingen norske rederlag så langt skiper ut LNG fra Sibir, så tror konstituert direktør Arild Moe på Fridtjof Nansens Institutt, likevel at denne trafikken kan bli interessant for norske havner.

– Norge ligger der det ligger. Nordlig sjørute blir ikke noen ny Suezkanal, men kan likevel være interessant i et regionalt perspektiv. Norske rederlag har mye kunnskap, og havner langs norskekysten kan få oppgaver med å forsyne og reparere fartøy. Kanskje blir det også muligheter for omlasting i Norge, sier Moe til BarentsWatch.