– I Norge fullfører og består 70 prosent av årskullene videregående opplæring i løpet av fem år. I Finnmark gjelder dette bare 50 prosent. Hvorfor er det slik?
Slik starter kronikken til de to forskerene ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Eifred Markussen og Berit Lodding, publisert i Klassekampen 7. juni i år.
De to forskerne presenterer så sine hypoteser om hva som er spesielt med Finnmark og Finnmarksungdommen.
– Vi fær på fjellet heller
Etter å ha intervjuet 150 elever, 100 lærerer og 50 ledere, samt 40 ungdommer som hadde sluttet på skolen, konkluderer forskerne med at lav tradisjon for å ta utdanning og et lite relevant utdanningstilbud kan være noen av årsakene.
Elevenes ønske om det gode liv - nemlig å dra på hytta eller å tenne bål i fjæra - blir pekt på som viktigere enn skolegang.
Forskerne avrunder med å si at det nå er på tide å melde Finnmark inn i kunnskapssamfunnet.
– Nedlatende og fordomsfullt
Ingrid Grov Mannsverk fra Vadsø, som studerer i Oslo, ble så provosert av kronikken og konklusjonene at hun bestemte seg for å komme med et motsvar.
Hun har opprettet Facebook-arrangementet Haster! Finnmarkssvar! der mer enn 200 personer (i skrivende stund) har skrevet under.
– Vi er glade for at forskerne har fått med seg at vi liker å ha bål i fjæra og at vi er fornøyde når vi har det vi trenger. Imidlertidig tror vi kanskje de har misforstått budskapet fra sine informanter når de har valgt å kalle rapporten sin «Det her ekke nåkka for mæ», som indikerer at vi står med lua i hånda og har tapt i møte med skolen på grunn av vårt nære forhold til naturen, skriver Grov Mannsverk.
– Vi drar på jobb selv om det snør og kommer i tide til første time selv om det blåser. Å spekulere i Finnmarkingers arbeidsmoral er et skudd i det blinde, fortsetter hun.
– Fullstendig kortslutning når det gjelder årsakssammenhengen mellom kultur, tradisjon og frafall i den videregående skolen, skriver an av dem som har skrevet under på Facebook-siden.
- LES OGSÅ: Det kan ligge i kulturen
- LES OGSÅ: Forsker på «dropouts» i nord
