– Det er et minne jeg er preget av selv om jeg mest tenker på dem som mistet sine, sier Grøndal til NRK.
Det er igjen 19. desember i Longyearbyen. Det er ettertankens dag her på 78 grader nord. For ett år siden mistet 42 år gamle Atle Kjartan Husby og 2 år gamle Nikoline Røkenes livet i snøskredet. 11 hus ble skadet i snømassene fra Sukkertoppen. I kveld markeres tragedien med en egen minnemarkering. Lys skal tennes og det blir prosesjon til ulykkesstedet.
- Les også: Da skredet tok jentene
Gruer seg til markeringen
Når Eva Grøndal tenker et år tilbake husker hun at huset begynte å vibrere. Først trodde hun det var vaskemaskinen, men fort forstod hun at det var dødsens alvor. Det var snøraset. Hun husker huset bikke rundt.
– Det var helt surrealistisk. Huset og jeg seilte av sted en 30 meter. Da det stoppet opp var alt helt stille. Og da husker jeg ikke mer.
Eva Grøndal opplevde raset og minnes det med angst og med sorg for dem som mistet sine.
Foto: Nils Mehren / NRKEtter litt finner hun seg selv i gangen, kommer seg ut og får løpt ut i snøen, vekk fra huset. Rundt henne er alt bare kaos. Det som før var et lite boligfelt er en blanding av ødelagte hus, store snømasser, alt i et kaotisk virvar.
– Jeg følte meg heldig som kom fra det uskadet, sier Grøndal. Hun gleder seg ikke til markeringen i kveld, men mener det er viktig å delta for å kunne være til støtte og sympati for andre som ble hardt rammet.
– Markeringen kan gjøre det lettere å legge det bak seg, selv om det aldri blir borte.
Et år med flere utfordringer i på Svalbard
Flere har mista jobben i den tradisjonelle gruvevriksomheten etter driftshvilen i Lunckefjell-gruva i Svea. Klimaet endrer seg. I oktober ble det satt varmerekord, med 10,1 grad i Longyearbyen den 7. oktober. I november var det ny evakuering av flere områder i Longyearbyen på grunn av fare for jordras etter uvær. Om lag 150 personer måtte flytte ut av sine boliger. Eva Grøndal var en av dem som måtte flytte ut av den nye heimen sin. Hun bor fremdeles i rød sone under Sukkertoppen.
– Det gode som har kommet ut av dette er det styrkede samholdet, sier hun. – Blant venner har vi dannet allianser i tilfelle nye evakueringer. Det er fantastisk at vi har fått til en slags fadderordning der det er avklart hvem vi kan flytte til om noe skjer. Jeg stoler også nå på at vi har et apparat rundt oss som kan varsle om noe skjer. Det hadde vi ikke for et år siden, sier Grøndal.
